Extreme makeover

For de med sterk mage. Jeg fant nemlig igjen bildene fra 27. oktober i fjor.

27. oktober 2010

2. november 2009
27. oktober 2009

Smud... Men nå er det slutt på sånne innlegg - nå er det vintersesongen 2010/2011 som gjelder og den begynte så smått 29. oktober! :)

Ettårs jubileum

Og jeg satser på at det kan bli mange flere jubileer framover.

I dag er det ett år siden mitt nåværende korsbånd ble skjært og nappa ut med bein og hele pakka fra patellarsena mi og borra inn med centimeterstort bor gjennom lår og leggbeinet, slik at jeg kunne bli invalidisert for en vinter og forhåpentligvis blir i stand til å hente det inn igjen i år.

Noe jeg ser fram til! Var på NIMI på mandag for å teste styrken i kneet, og hvordan gikk ikke det..?

Kort og godt - fysisk er styrken på kneet mitt godkjent og jeg er skrevet ut fra NIMI. Fysioterapeuten var vel også noget fornøyd ettersom jeg presterte å komme styrket ut av en korsbåndsoperasjon, altså - kneet mitt er sterkere nå enn 26. oktober i fjor, før operasjonen. Tommelopp :)

Det er ikke stort annet å si enn at jeg er utrolig glad for at utgangspunktet for vinteren er et kne som fungerer. Jeg har bare psyken å bygge opp, så jeg skal vel begynne å jobbe meg oppover gradvis. Da kommer det godt med at Kvitfjell starter sesongen på fredag :D

Jeg er også glad for at jeg til slutt kom til rett sted med kneet mitt. NIMI på Ullevål kan det de driver med, de er grundige i det de gjør, ting gikk fort og jeg har fått den oppfølgingen jeg har hatt behov for både før og etter operasjonen. Det skal riktignok sies at det har innebært en stor egeninnsats for å få det til - alt fra å stramme quadriceps nesten konstant i flere uker for å få kontakt med muskelen og kunne bruke den videre, tåle at det er vondt og ikke minst motivere seg for å ta 100 knebøy i forskjellige varianter mens alle andre har vært ute i parken og voldtatt pudderet. I tillegg har jeg reist tre timer med buss én vei for å være en halvtime hos fysioterapeut, men det har vist seg å være effektivt. Jeg vil enkelt og greit bare takke for hjelpen!

Jeg har tross alt fått et kne som ser sånn ut:

I stedet for sånn som det bildet jeg tok for ett år siden da jeg skulle skifte bandasje etter tre timer i bil fra Oslo og holdt på å brekke meg. Selvsagt finner jeg det ikke. Men nei, det var ikke pent. Særlig ikke i kombinasjon med nachnarkose.
Uansett, forhåpentligvis vil det kneet bli til dette igjen og enda litt til i vinter:

snartsnartsnart

Snart kommer vinter'n! Halleluja og dæven steike som jeg gleder meg til å slenge på skiene igjen!
Men nok om det. Snøen er sannsynligvis ikke så langt unna og på fredag står jeg vel helst på en rail igjen.. :)
Lørdag hadde jeg besøk av kjære mor på Lillehammer, ergo ble kjøleskapet fyllt opp og når mamma tar en tur og er innstillt på at vi skal shoppe, klarer jeg ikke å finne noe som helst jeg har lyst på i byen. Hyggelig å avslutte besøket med "jaja, synd du ikke fant noe i dag da. Når jeg tenkte å løpe bak med kortet uanset". Hva skjer? Jeg må ha fått studentoverlevelsesinnstinktet og klarer å stenge ute materielle impulser utenfra. Vi får se hvor lenge det varer - jeg skal tross alt til Oslo i morgen.
Jess, Oslo. Det betyr NIMI, ett år etter at jeg opererte. Som betyr retest og forhåpentligvis godkjent kne etter 1 1/2 år som invalid i ellenrelasjon. Dessuten skal jeg til Drammen og turne, hoi, det blir moro! Mine turnferdigheter er jo fantastiske.
Nå skal jeg endre en mindre effektiv dag og kutte ut facebook og sykehuset på TV3 til fordel for hybelvask og musejakt med smartfish i halsen og søvnunderskudd. Vi snakker jo tross alt søndag.