Litt ironi om morran gjør dagen bedre. Så mye bedre at jeg ikke har hatt noe behov for en ekstra lifesaver-kaffe, enn så lenge. Mulig jeg trenger det nå når jeg innser at jeg ikke har noen bilder av meg selv i tights og sports-bh mens jeg kjører knebøy. Ta det med ro. Noe sånt havner aldri her. Kanskje en gang jeg ikke sender 50 kg i overheadsquat baklengs ned i gulvet på treningsrommet på skolen. Slikt skjer under sånne knebøyøkter vi kjørte i dag, som går som følger:

1-1-1-1-1

3-3-3-3-3

5-5-5-5-5

Moro for unga med overheadsquat, frontsquat og backsquat, og ettersom man øker hele veien blir det sånn passe tungt til slutt når man skal kjøre 5x5 reps til slutt. Joa... Litt feig, kanskje, men når jeg klarte reps på det jeg trodde jeg hadde som circus maks etter operasjonen (etter 40 gjennomførte repetisjoner) sier jeg meg ganske fornøyd :) Det ble tross alt postoperative rekorder hele veien. Selv om altså.. Når man begynner på null går det jo bare en vei!

Dessuten fører sånne økter til nye mål, blant annet et overkommelig et om 50kg i overheadsquat. Det tallet er så rundt og fint, at det skal jeg bare få til. 45kg er liksom så.. halvveis?  Litt teknikk og stabilitet i høyreskulderen, så blir det gøy :) 3x60 kg gikk fint i frontsquat, så der er det jo bare å kjøre på, og etter 43 reps (greit, siste to på 75 kg i backsquat turte jeg ikke mer. Da var det litt tungt) gikk det opp med 80 kg også. Bare sånn for moro skyld. Da blir jeg seende litt sånn ut :

Gæren skreppe det der. Lært å leve på livets små, ubetydelige gleder. 

Fantastisk morgen, dere

Hei fininger!
Akkurat nå sitter jeg med nyvasket hår og koser meg med en nydelig kopp kaffe - liquid luck, før jeg skal snu meg rundt for å dra på skolen. Samtidig sitter jeg og beundrer billdet av middagen fra i går, og gleder meg stort til dagens neste fargerike runde med taco og salat. Hjertehjerte. Ikke glem proteinpulveret og steviaen jeg putter i kaffen hver morgen, så den blir ekstra søt og god.

Nei. Jeg kødda. Hele veien. Jeg sitter her med dagens første life saver, en kopp kullsvart kaffe, slik den skal drikkes. Den hadde kun vært bedre om det ikke var pulverkaffe (Kjøpt på Kiwi, ikke på iHerb), men det er sånn hybeltilværelsen er. En god grunn ekstra til å dra hjem i helgen, der de har skikkelig kaffe. For å tråkke meg selv litt på tærne, kan jeg uansett leke litt livsstilsblogg og legge ut bildet av gårsdagens middag. Det ble egentlig veldig mye salat. Så da ble det etterfyll av elg. Alltid elg.

Død. Heldigvis ikke like død som meg. Jeg lever i beste velgående, har lov til å kjøre ski og for tiden får jeg fjase rundt og gjøre akkurat det som passer meg best der og da. Mitt eneste problem for tiden er at jeg ikke har skaffet meg noe å stappe iPhonen i når jeg trener og vil bruke mitt fantastiske Spotify Premium abonnement. Å stappe en iPhone i tightsen eller lomma på shortsen er som å vende tilbake til tiden da en Walkman var det feteste musikkmediet man kunne ha.