Ellen M. Storrusten

Noen ganger blir jeg fascinert over hvor modne vokse mennesker kan være. I går, etter å ha sett oss lei på kontrollspørsmål fra et halvt års pensum stakk vi innom styrkerommet på skola for å trene litt og koblet til litt chill musikk på anlegget som er satt opp der. Etter en halvtime stoppet musikken, og den ble skrudd av av en eldre, godt senete altfor sprek mann som var der for å ta hang upsene sine. Med egen musikk på øret. Problemet var at vår musikk som overhodet ikke var høy og heller ikke bråkete, forstyrret hans musikk, så det kom ikke på tale at vi høytalerne som står der. Likevel, vi satte på litt bakgrunnsmusikk igjen så vi knapt hørte det selv i andre enden av rommet og ble kjeftet på igjen. "Dere trenger ikke å se så forundret ut. Ville dere satt pris på at jeg koblet til min klassiske musikk, kanskje?" Frekt og grinete. Unnskyld meg, men det der ser jeg som adskillig mer respektløst når vi er fem stykker der fra før. Snakk om å bidra til god stemning.