Hei verden

Heisann, Norge - nå kan vi begynne å si hei til verden. Alle de som daglig lever med bombing, terror og meningsløse drap på uskyldige mennesker. Man har vel lenge gått rundt og sagt at det bare er et spørsmål om tid før noe sentralt smeller, men hvem er så fullstendig søkte i hodet at de kommer seg inn på en sommerleir for ungdommer og lager et fullkomment helvete? Ingen fortjener å gå gjennom noe sånt, og de færreste kan forstå hvilket hat eller hvilket motiv som driver folk å gjøre det. Egentlig var jeg personlig ferdig på jobb og hatet smått, fordi jeg er møkklei regn, hadde gått fra klissvåt og vindfull jobb til å løpe ned peppes i åtte timer. Å komme hjem til nyhetene og se hva som har skjedd i Oslo setter ting litt i perspektiv. Under etappene mellom bordene fikk jeg så vidt med meg at det hadde vært en eksplosjon i regjeringsbygget, og i nitiden snakket en gjest om at det var ufattelig det som hadde skjedd på sommerleiren. Tåpelige sevirtører som ikke rekker å få med seg hva som skjer utenom kjøkkenbongene. Det som har skjedd er fullstendig ufattelig. Jeg skal holde kjeft og er bare glad for at det ser ut til at de jeg kjenner er i god behold og sender tanker til pårørende. Endelig glad for at det bare har vært regn til fjells, ikke glass- og kuleregn.