Tidenes hittil mest begivenhetsløse påske er ikke noe å skrive om. Mangel på påskesol og tæning i vindstille omgivelser på idylliske skiturer for deretter å drikke øl med begge hender og elegant flørte hemningsløst med randoms i nikkers på afterski er heller ingenting å berette om.
Per akkurat nu, har jeg konkludert med at jeg kanskje ikke mister rumpa, selv om låre(ne)t krymper/blir til gele med en dramatisk hastighet. Progresjon i treningsprogrammet vil, utover det å forberede meg på å gå trapper, sørge for at jeg får sambarumpe dersom jeg dømmer ut i fra stølhet i dag. Hæla i taket og tenna i tapeten. Jeg kan tross alt kaste krykkene akkurat når det passer meg. Ergo får jeg ikke dårlig samvittighet fordi jeg legger dem igjen over alt.
Nå er det tid for catch up med en balitøs som har kommet hjem. Overgangen til er værhardt og livløst Norge ble for hard når man har vært på Bali for å leve, ikke studere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar