2012 Seasonedit

Ettersom fjorårssesongen ble så lang som en snau måned, skulle det bare mangle at man bruker et år på å samle samle klippene og mekke en edit ut av det. Noe døgnvill etter en tur til Åre der jeg har snurret like mange backflips på dansegulvet som 360'er i rødlinja, fikk jeg endelig ut fingeren. Tulla. Jeg hadde én mer 360 enn stabile landinger i samvær med Lord Calvert.

Breck og Keystone 2012 - Ellen Storrusten from Ellen MS on Vimeo.

På vei ned i båra til skipatrulja slo for øvrig iPoden seg inn på den her gladsangen. Fin setting!

Endelig trenger jeg to hender for å telle antall dager på ski siden januar. Det kryper seg sakte og sikkert mot at jeg kan begynne å telle på beina også, men først må anleggene begynne med noe annet enn helgeåpent. Jeg burde også gjøre unna en eksamen. Kanskje.
Dødtiden i mellom kan dessuten brukes til andre fornuftige ting, ekskludert julebord og gløggdrikking. Ja jeg har drukket gløgg i november, men den var ikke helt ekte, for den var blandet med hvitvin i forbindelse med at hybelen var okkupert av hyggelig besøk på få kvadrat. Druknet i slaps trengte vi noe å varme oss på under Field railjam.

Kladdet i november, aldri publisert. Nå er det desember og jeg kan straks regne med lilletåa for å holde styr på skidagene. Det er tid for å drikke gløgg med god samvittighet og nyte julekalendersjokolade til 9,90 fra Rema. Tiden for at alle sresser med julegaver? Én er i boks, resten ordner seg alltid. Tenkte å gi et gavekort på mine kreative evner, fram til inspirasjonen melder seg. Eventuelt en skisse, så får kunstverket komme senere. God førjulstid!

Jeg må skaffe meg en liten bok med blanke sider, klare til å fylles ut med uryddige linjer. Kreativiteten kommer alltid idet man tenker "dette må jeg huske etterpå". Klart linjene er borte da?

Jeg er tilbake. Jeg får bruke tid på snøen igjen og jeg glad. Jeg har brukt tre timer på ski i striregn og dristet meg til å kjøre baklengs. Jeg kjører mellom hoppene og utenom rekkverkene. Jeg må enn så lenge bitchslappe meg selv hver gang jeg begynner å tøffe meg litt og prøver å driste meg til litt luft mellom sålen og snøen. Hurra, jeg tror jeg fungerer.

"Laugh, next time a guy looks at you and tells you, "Wow, maybe you shouldn't work out that much," because being strong doesn't make you butch, but it does make him a bitch"

Back in business!

Er det noen som ikke har fått med seg hva jeg fikk gjort på søndag? Jeg kjørte økonomiske femten mil én vei, fra Beitostølen til Juvass for å kjøre ski før det stengte for sesongen. Vil det si at jeg har begynt sesongen tidlig, eller at jeg fikk klemt inn noen turer til i forrige sesong, slik at jeg egentlig ikke avsluttet med en seasonender?

Kortsvingene på toppen er noe av det skumleste jeg har gjort på veldig lenge, siden det ikke var godt å si om man kjørte oppover, nedover eller stod stille. De få svingene jeg turte å cruise mot flata i bunnen av bakken, derimot - det finnes knapt en bedre følelse etter ni måneder, låst til bakken uten ski på beina.

Tusen takk til pappa som lot meg låne superyarisen. Sannsynligvis den laveste, og eneste bilen på Juvasshytta uten firehjulstrekk og kjettinger. Ned og hjem igjen kom vi også. Flinke bilen ga meg tre turer på ski!

Give yourself a slap in the face and just do it

Jeg er shaky. Jeg er ganske fornøyd. Litt frustrert. Egentlig veldig frustrert. Men det er to ulike grader, for to ulike ting.

Jeg er shaky fordi jeg har kjørt følgende økt, eller WOD:
Et mororegime, hver dag, som skal få meg nærmere et mål i knebøy. 100 kg. Snart. Just for fun.
Knebøy: 1-1-1-1-1            40-80kg, legger på 10 kg for hver rep.
Deretter selve økta, som gjennomføres på tid:
Buy in og buy out (startet og sluttet med): 25 pull-ups.
10 power cleans
20 burpees
30 overhead squats
40 markløft

Dagens lille frustrasjon kom ved frivendingene, som jeg egentlig skulle kjøre med 55kg, for det funka helt fint da jeg prøvde før klokka startet. Om vekta går opp når jeg stresser? Nei, den gjør ikke det, serru. TULL! Note to self: Gi deg selv en bitchslap og ro deg ned, så bare gjør du det, i stedet for å gå ned til 50kg. 55kg hadde vært mye morsommere i etterkant. Det hadde gått, selv etter 25 pull-ups (som jeg gjør med strikk, enn så lenge, for jeg har slurva litt for mye med hangups i det siste til å ta 25 på rad....)

Frustrasjonsmomentet av litt større grad, retter seg mot høyskolen i Lillehammer, som skryter på hjemmesidene av et eget treningssenter til bruk for studentene, men at du sender hybelkaninene på luftetur når du kjører burpees og skivene havner på skeiva når du står med stanga over hodet er ikke så veldig fett. De har hatt sju studenter som har brukt en lørdag på å få treningsrommet til å fungere sånn halvveis, fra å ikke fungere overhodet. Utstyret får vi ikke gjort noe med, med de skarve 1900 kronene vi får ekstra til neste år, mot høyskolens 8 mill fra statsbudsjettet, som sannsynligvis kommer til å brukes til flere studieplasser på lista, som det ikke er plass til i forhold til areal. Få i hvertfall takk i et par klyper så man ikke konstant havner på skeiva og mister skivene i bakken, så de ødelegges ytterligere, i det minste? Takk.

Ellers er jeg veldig førnøyd. Kjenner lukta av snø og siden snø betyr ski, er jenta glad, uansett.