Jeg er shaky. Jeg er ganske fornøyd. Litt frustrert. Egentlig veldig frustrert. Men det er to ulike grader, for to ulike ting.
Jeg er shaky fordi jeg har kjørt følgende økt, eller WOD:
Et mororegime, hver dag, som skal få meg nærmere et mål i knebøy. 100 kg. Snart. Just for fun.
Knebøy: 1-1-1-1-1 40-80kg, legger på 10 kg for hver rep.
Deretter selve økta, som gjennomføres på tid:
Buy in og buy out (startet og sluttet med): 25 pull-ups.
10 power cleans
20 burpees
30 overhead squats
40 markløft
Dagens lille frustrasjon kom ved frivendingene, som jeg egentlig skulle kjøre med 55kg, for det funka helt fint da jeg prøvde før klokka startet. Om vekta går opp når jeg stresser? Nei, den gjør ikke det, serru. TULL! Note to self: Gi deg selv en bitchslap og ro deg ned, så bare gjør du det, i stedet for å gå ned til 50kg. 55kg hadde vært mye morsommere i etterkant. Det hadde gått, selv etter 25 pull-ups (som jeg gjør med strikk, enn så lenge, for jeg har slurva litt for mye med hangups i det siste til å ta 25 på rad....)
Frustrasjonsmomentet av litt større grad, retter seg mot høyskolen i Lillehammer, som skryter på hjemmesidene av et eget treningssenter til bruk for studentene, men at du sender hybelkaninene på luftetur når du kjører burpees og skivene havner på skeiva når du står med stanga over hodet er ikke så veldig fett. De har hatt sju studenter som har brukt en lørdag på å få treningsrommet til å fungere sånn halvveis, fra å ikke fungere overhodet. Utstyret får vi ikke gjort noe med, med de skarve 1900 kronene vi får ekstra til neste år, mot høyskolens 8 mill fra statsbudsjettet, som sannsynligvis kommer til å brukes til flere studieplasser på lista, som det ikke er plass til i forhold til areal. Få i hvertfall takk i et par klyper så man ikke konstant havner på skeiva og mister skivene i bakken, så de ødelegges ytterligere, i det minste? Takk.
Ellers er jeg veldig førnøyd. Kjenner lukta av snø og siden snø betyr ski, er jenta glad, uansett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar