Hæhæ, det her blir brunt!

På en ellers ganske uvirksom søndag fant Kristin ut at hun Kanskje muligens hadde litt lyst til å farge håret sitt mørkt for å være Victoria Beckham på kostymeparty for SASfolka. Ingebjørg og jeg gjorde valget veldig enkelt, for når hun først var inne på ideen slapp hun ikke unna :)

Jeg skal få lagt inn et etterpåbilde også, Kristin, må bare få tatt det først :)

Nettj! :)

"Jeg er så tørst at jeg kunne drukket en stein"

- Vise ord fra Storrusten, 26.08.09

Nå jeg endelig bortimot uthvilt etter fjellturen, og det skulle vel nesten bare mangle siden jeg la meg klokka ni i går kveld og sovna med en gang. Det skulle man ha gjort hver dag :) i hvertfall når man må opp klokka seks..

Hepp, tirsdag til torsdag var klassa på fjelltur i Jotunheimen, vi gikk fra Tyinholmen og inn til Kvitevatnet der vi bodde i telt i to netter med varierende vær. Ellers var planen å gå på bre opp mot Uranostind, komme oss opp på toppen der, ned igjen på breen, spise masse mat og sjokolade og gå/"løpe" tilbake til Tyinholmen torsdag morgen.

Da vi kom til Tyinholmen og skulle begynne å gå måtte vi først sende i vei to biler med sekker til 2. klassingene som hadde kommet seg ut av bussen og egentlig skulle videre inn til Eidsbugarden. Da lærerne hadde fått ytra sin irritasjon over manglende fellesansvar kom vi oss i vei og jeg tror vi brukte omtrent fire timer opp.. Mot to timer ned. ehm, det minner meg litt om når man er på ridetur og ingenting går raskere enn en hest på vei tilbake til stallen. Men så gikk vi blant annet igjennom litt fjellbotanikk på høyt nivå, der målet var å huske ti fjellplanter vi fant for å slippe å lage fellesdo i steinura. Gruppa mi slapp ;) Så begynte det å regne.. I følge Henning var det meldt 18 mm nedbør i løpet av natta, altså mer enn det var meldt torsdag/fredag på Vinje så det lova jo bra, men det roa seg til vi stod opp og begynte på turen dagen etterpå.

For å komme opp på Uranostind måtte vi først gå en kjempeomvei for å komme tilbake til ei side 100 meter fra teltleiren, fordi den nærmeste elva visstnok ikke gikk an å krysse.. Det viste seg at det gikk på tilbaketuren, men vi fikk se på det som oppvarming. Ellers så måtte vi gå i steinur. Masse steinur. Det er forsåvidt veldig merkelig siden Jotunheimen stort sett består av fjell. Og stein. Helt til vi kom opp på breen, da gikk vi over til å se på døde lemen. Jeg fikk det ganske klart for meg hvorfor det ikke er så lurt å drikke brevann..

Apropos, vann var det noen som fikk litt problemer med.. I et tørstende øyeblikk i løpet av de siste 200 høydemeterne der synet bestod av tåke og gråstein kom det noen nye ord fra Ellens vise munn: "jeg er så tørst at jeg kunne drukket en stein.." Man tager vad man haver får'n si! Var i det minste greit å vite at jeg hadde neesten en hel liter med vann i sekken vi satte fra oss litt lenger ned.. Ellers så brukte vi litt av matpausa på å rusle opp på Slingsbytind (2026 m.o.h. mener jeg), før vi gikk på Uranostind. En liten strek i regninga var riktignok at tåka hadde lagt seg over hele toppen, så vi så ikke en fnugg av utsikta som skal være helt rå. På en annen side var det ikke så skummelt å gå på toppeggen som ikke var så bred at det gjorde noe. Man så at det gikk bratt nedover, men ikke hvor langt, så man visste liksom ikke om det var 5 eller 400 meter man ville ramle ned til breen om uhellet skulle være ute. Det kan definitivt kalles falsk trygghet, men jeg hadde håpa litt på det suget man får av sånne topper. Det er et så bratt opp kvasst fjell at det var merkelig at det ikke kom.. Men de som hadde høydeskrekk og jeg tror helt sikkert hadde det suget, skal ha masse respekt for at de kom seg på toppen! Og ikke minst tilbake igjen.. Det var tøft :)

Tilbake til Kvitevatnet var et par av oss sånn akkurat passe brukbart svette og gode og fant like gjerne ut at vi skulle bade. Det var etter at føttene først hadde fått en smakebit på kaldt vann da vi vada over elva på tur tilbake for å få kortere vei. Det er jo ikke verre enn at vannet ligger på rundt 1300 meter og er irrgrønt, men funka like bra det. Det faktum at jeg ikke vet om noen annen måte å bade på enn å kaste meg uti med hodet først er en annen sak når man ikke har noe mer enn ei ulltrøye til å tørke seg med. Men friskt var det! Også sovna vi etter noen runder med sittestillende, psykologiske leker, hehe.. Før vi våkna til mer regnvær. Men det stemmer at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær, og de stakkarene som klaga over været enten de hadde bra eller dårlig utstyr får bare skylde på seg selv om de ikke er helt fornøyd.. Også løp vi ned til Tyinholmen og gjorde et iherdig forsøk på å tørke på 1 1/2 time før vi heiv oss på bussen igjen og hjem til ne dusj og fotpleie. Fjellsko som viste seg å være utslitte, kombinert med stegjern endte opp med gnagsår og en blåaktig fargenyanse på ene tåa på venstrefoten. Jeg er fornøyd uansett i hvertfall, så takk for turen! :)

Noen som sa stein?

Er det noen som har teksten til "Ja vi elsker"? Jeg må beklage, men i min nåværende tilstand er jeg ikke kapabel til å memorere hele teksten på leting etter noe som har med nasjonale berg og norsk grunnstein å gjøre. Det er nesten for ille at jeg faktisk funderer over hva det går an å skrive om på skrivedag i norsk i morgen, der vi har fått det fortreffelige temaet "nasjonalbygging". Jeg føler nemlig at jeg sitter på masser av inspirasjon fra inntrykkene turen til Uranostind har gitt meg. Stein, gråstein, hvite, grønne, brune, røde og stripene steiner er nemlig noe som karakteriserer Norge ganske bra. Så det kan jo bli ganske interessant. Lykke til Wergeland og Welhaven - jeg foretrekker gråstein.

Uansett, nå sitter jeg i sofaen og skulle egentlig ha skrevet litt om fjellturen klassa var på i tre dager - Jotunheimen, bretur og Uranostind i korte hovedtrekk. Og litt regn om mye stein. Men så har det seg sånn at jeg finner det mer fornuftig å halvsove og pirke av sportsteiplim fra hælene. Det er sykt hvordan det henger fast! Også er jeg litt stiv og sårbein og har en blånegl og et gnagsår på venstre fot, men ellers er alt bare bra. Og jeg har innsett at jeg trenger nye fjellsko. De andre har fullført tjenesten sin som husrom for slitne tær, og er nå i ferd med å gå opp i liminga og rive ned membranen. Jeg ser egentlig på det som en positiv ting, selv om peketåa mi måtte lide litt for det på turen. Forresten, jeg håper ikke jeg har gitt et feil inntrykk her nå, jeg har ikke noe som helst i mot hverken stein, fjellturer eller bein som må lide for det. Jeg synes det var en fin tur :)

Jeg skulle egentlig legge ut bilder også, og i det hele tatt utdypa litt mer om turen, men tror jeg tar det i morra. Nå er det fotpleie, kakao og sove som gjelder :)

Dere skal likevel få ett: På toppen baki der, midt i tåkehavet var vi.

Long time, no see

Dette innlegget må bli dedikert til de som faktisk har vært inne på bloggen min, uten at det har skjedd noe som helst her på godt over en måned. Beklager at jeg har vært litt slækk med å oppdatere! Det kan muligens ha noe å gjøre med at jeg ikke føler jeg har hatt stort å skrive om i sommer. Hele ferien forsvant egentlig i det store jobbsluket har jeg en følelse av..

Det er rart med det, men sommerferien som er på hele to måneder forsvinner like fort hver gang. Skolestart i midten av august kommer like brått på hvert eneste år, og i år som mange år før har jeg en følelse av at jeg egentlig ikke har fått noe særlig ut av ferien. I korte trekk har den gått ut på å fikse alt mulig styr rundt kneet som endte opp med å flytte tilbake til Valdres igjen, jobbe, jobbe enda mer, Vinjerock (som var det eneste jeg virkelig har gleda meg til i sommer, siden det var det eneste som var planlagt), en tur til Tusenfryd, mer jobb og litt flere turer til Oslo enn det lommeboka har godt av.. Ferien forsvant litt for fort atter en gang.

Men det var litt sol på Skindro (Vinsteren, 1030 m.o.h.)

Med tanke på kneet så endte det til slutt med at det ser dårlig ut med ski til vinteren, så jeg har begynt på Valdres vidaregåande skule igjen, i den gamle idrettsklassa. Heldigvis har jeg fått beholde toppidrett som valgfag, så jeg får enda mer tid til å trene så jeg skal bli sterk igjen og komme meg tilbake på ski :) Dessuten har jeg blitt såpass at jeg endelig har fått lov til å løpe igjen, noe jeg har lengta etter helt siden jeg ikke fikk lov. Så nå får jeg gjøre alt som går rett framover ;) 2. september skal jeg til Oslo igjen, og da blir det bestemt om jeg skal operere og jeg får kanskje litt mer peiling på når jeg kommer meg tilbake på de elskede plankene mine.

Vinjerock var storslagent! Det blir bare bedre og bedre for hvert år, og det er utrolig hva de har klart å få til på Eidsbugarden. Dessuten er det bare en svær bunsj med stort sett trivelige folk og masse bra musikk. Har du ikke vært der så kom deg dit, men vær raskt ute for det var mange som gikk på en smell da festivalen ble utsolgt :) Bodde der med Ingebjørg og Odin og det var bare moro og bra folk ;) Vi fikk til og med Odin til å bade i Bygdin, siden vi ikke orka å stå i dusjkø på Fondsbu lørdag morgen for å våkne. Da fungerer grønt vann best ;) at Kristin måtte dra på fredag ble en strek i regninga, men vi overlevde likevel. Dessuten synes jeg det er godt gjort at selv om hele festivalen holdt på å regne bort torsdag og fredag var regnværet glemt med en gang oppholdet kom under CC Cowboys og holdt seg. Og fortsatte gjennom Hjaltandir, SKAM, Marit Larsen, Bo Kaspers, Big Bang og ikke minst Gamasamas som hadde den beste konserten sin hittil tror jeg. Er i hvertfall lenge siden jeg har vært så stoka på lenge! :D (også må man nevne Valkyrien Allstars, som ga en knallkonsert selv om de spilte i regnværet) Tror i grunn bare jeg har gode minner fra Vinje, og gleder meg som den ungen jeg er til neste år :)

Ingebjørg på Valkyrien :)

Big Bang på lørdag

Ikke det verste synet å våkne til, selv om det var søndag morgen.

Etter Vinje bar det på jobb og etterpå til Tusenfryd med Kristin fra Trondheim. Tusenfryd er jo artig og den nye var ganske kul, men etter at jeg var der en gang det nesten ikke var folk og man kunne kjøre så mye man ville var det begrensa hvor lenge vi gadd å stå i kø. Det som gjorde turen virkelig verdt noe var vel at vi tok Sky Coaster, og etter det ble alt det andre egentlig bare en nedtur ;) det fallet var et aldri så lite, men veldig brukbart kick :) Og etterpå ble alt det andre der bare en nedtur så vi dro inn til byen og så hjem igjen. Kristin konkluderte for øvrig med at jeg virkelig bor på landet. Det kan jeg i grunn forstå..

Også var det jobb igjen.. Når man har vært på jobb hver eneste uke gjennom hele sommeren, med to dager av og to dager på i ganske stor grad er det ikke rart man mister litt av feriefølelsen når det meste man har av sammenhengede fri er fem dager. Jo - og den ene av de fem fikk jeg lappen! :D har ikke bil, men det hjelper på :)

Og på Beitostølen har vi fått nytt fast selskap - to stygge falske figurer av Odin og Tor med bevegelsessensorer som trampolinekøen på den ene sida setter i gang, og tor buldrer i vei på den andre sida når bilene passerer på veien. Og midt inni der står man fra halv tolv til halv sju minst, og må høre på den samme frasa gang på gang.. Jeg filma de første talene og skal tenkte å legge de ut her, bare for å sanke medlidenhet av å måtte stå å høre på det tullet i time etter time.. Det skulle resorten gikk oss støtte (penger) for å måtte høre på!

Så kom skolen igjen.. Nå går jeg på Leira, må stå opp klokka seks hver bidige dag, kjøre en time med buss hver vei, gå av og på fem busser og komme hjem tidligst halv fem.. Livet er hardt når man skal gjennom det kjøret der, i tillegg til at jeg har begynt det siste året på videregående, hvilket vil si at hver eneste lærer begynner timene med å pludre i vei om hvor viktig eksamen er og hvor mye vi må forberede oss på å jobbe i år og hvor mye mindre fritid vi på innstille oss på å få fordi vi må gjøre så mye skolearbeid.. Jeg er sliten og lei etter tre skoledager.. Men det er vel bare å bite tennene sammen og holde ut.. Det er bare ett år, faktisk ikke mer enn 10 måneder og jeg håper det snart kommer til å speede seg opp litt. Vær så snill! Og i mellomtiden får man støtte seg til sommerminner, høstens kommende skifilmer som kommer til å gi meg tårer i øynene og synet av snø kommer til å gi meg mentale skader. Jeg gleder meg. Det betyr bare at alt er som det skal :)