"Jeg er så tørst at jeg kunne drukket en stein"

- Vise ord fra Storrusten, 26.08.09

Nå jeg endelig bortimot uthvilt etter fjellturen, og det skulle vel nesten bare mangle siden jeg la meg klokka ni i går kveld og sovna med en gang. Det skulle man ha gjort hver dag :) i hvertfall når man må opp klokka seks..

Hepp, tirsdag til torsdag var klassa på fjelltur i Jotunheimen, vi gikk fra Tyinholmen og inn til Kvitevatnet der vi bodde i telt i to netter med varierende vær. Ellers var planen å gå på bre opp mot Uranostind, komme oss opp på toppen der, ned igjen på breen, spise masse mat og sjokolade og gå/"løpe" tilbake til Tyinholmen torsdag morgen.

Da vi kom til Tyinholmen og skulle begynne å gå måtte vi først sende i vei to biler med sekker til 2. klassingene som hadde kommet seg ut av bussen og egentlig skulle videre inn til Eidsbugarden. Da lærerne hadde fått ytra sin irritasjon over manglende fellesansvar kom vi oss i vei og jeg tror vi brukte omtrent fire timer opp.. Mot to timer ned. ehm, det minner meg litt om når man er på ridetur og ingenting går raskere enn en hest på vei tilbake til stallen. Men så gikk vi blant annet igjennom litt fjellbotanikk på høyt nivå, der målet var å huske ti fjellplanter vi fant for å slippe å lage fellesdo i steinura. Gruppa mi slapp ;) Så begynte det å regne.. I følge Henning var det meldt 18 mm nedbør i løpet av natta, altså mer enn det var meldt torsdag/fredag på Vinje så det lova jo bra, men det roa seg til vi stod opp og begynte på turen dagen etterpå.

For å komme opp på Uranostind måtte vi først gå en kjempeomvei for å komme tilbake til ei side 100 meter fra teltleiren, fordi den nærmeste elva visstnok ikke gikk an å krysse.. Det viste seg at det gikk på tilbaketuren, men vi fikk se på det som oppvarming. Ellers så måtte vi gå i steinur. Masse steinur. Det er forsåvidt veldig merkelig siden Jotunheimen stort sett består av fjell. Og stein. Helt til vi kom opp på breen, da gikk vi over til å se på døde lemen. Jeg fikk det ganske klart for meg hvorfor det ikke er så lurt å drikke brevann..

Apropos, vann var det noen som fikk litt problemer med.. I et tørstende øyeblikk i løpet av de siste 200 høydemeterne der synet bestod av tåke og gråstein kom det noen nye ord fra Ellens vise munn: "jeg er så tørst at jeg kunne drukket en stein.." Man tager vad man haver får'n si! Var i det minste greit å vite at jeg hadde neesten en hel liter med vann i sekken vi satte fra oss litt lenger ned.. Ellers så brukte vi litt av matpausa på å rusle opp på Slingsbytind (2026 m.o.h. mener jeg), før vi gikk på Uranostind. En liten strek i regninga var riktignok at tåka hadde lagt seg over hele toppen, så vi så ikke en fnugg av utsikta som skal være helt rå. På en annen side var det ikke så skummelt å gå på toppeggen som ikke var så bred at det gjorde noe. Man så at det gikk bratt nedover, men ikke hvor langt, så man visste liksom ikke om det var 5 eller 400 meter man ville ramle ned til breen om uhellet skulle være ute. Det kan definitivt kalles falsk trygghet, men jeg hadde håpa litt på det suget man får av sånne topper. Det er et så bratt opp kvasst fjell at det var merkelig at det ikke kom.. Men de som hadde høydeskrekk og jeg tror helt sikkert hadde det suget, skal ha masse respekt for at de kom seg på toppen! Og ikke minst tilbake igjen.. Det var tøft :)

Tilbake til Kvitevatnet var et par av oss sånn akkurat passe brukbart svette og gode og fant like gjerne ut at vi skulle bade. Det var etter at føttene først hadde fått en smakebit på kaldt vann da vi vada over elva på tur tilbake for å få kortere vei. Det er jo ikke verre enn at vannet ligger på rundt 1300 meter og er irrgrønt, men funka like bra det. Det faktum at jeg ikke vet om noen annen måte å bade på enn å kaste meg uti med hodet først er en annen sak når man ikke har noe mer enn ei ulltrøye til å tørke seg med. Men friskt var det! Også sovna vi etter noen runder med sittestillende, psykologiske leker, hehe.. Før vi våkna til mer regnvær. Men det stemmer at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær, og de stakkarene som klaga over været enten de hadde bra eller dårlig utstyr får bare skylde på seg selv om de ikke er helt fornøyd.. Også løp vi ned til Tyinholmen og gjorde et iherdig forsøk på å tørke på 1 1/2 time før vi heiv oss på bussen igjen og hjem til ne dusj og fotpleie. Fjellsko som viste seg å være utslitte, kombinert med stegjern endte opp med gnagsår og en blåaktig fargenyanse på ene tåa på venstrefoten. Jeg er fornøyd uansett i hvertfall, så takk for turen! :)