Nei, jeg har hosta.
Bitihorn i speilet på tur over Valdresflya i dag.
Tjena! I dag har jeg blitt kommandert av mamma til å være med til Dombås og besøke bestemor og bestefar mens flya enda er åpen. Rett og slett for å ta det med ro, for det er faktum at jeg til tross for brista ribbein ikke holder meg i ro om jeg er i bakken etter endte 90 minutter for å lære engelsk/nederlandsk/danske barn å kjøre ski. Så jepp, jeg har vært hos doktoren hele to ganger på under en uke.Først for å få hostesaft for kikhoste, så for at legen kunne presse inn ribbeina på meg og bekrefte at de er brista. Og siden bar det nedenfor og hjem! At det går an å bli så ubrukelig på grunn av hoste trodde jeg ikke var mulig. "Har du tryna på ski igjen nå?" - Nei, jeg har hosta.
Satser på at jeg gror sammen snart, for endelig har det kommet folk som det går an å kjøre rumpepark med. Alt blir bedre i godt selskap! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar