Kjærleg hugleiksdag i alle hjarters teikn

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle skrive et innlegg 14. februar om hvordan dagen min har vært. Så fant jeg ut at den egentlig ikke ble så verst. Det dagene går i for tida, er stort sett et par treningsøkter, kanskje litt skole og ellers slå ihjel dødtiden jeg egentlig skulle brukt på ski, uten å bli feit. Kneet går i riktig retning og utsettes for diverse stretching, styrke- og balanseøvelser, i tillegg til minst en halvtime sykling hver dag. Holy moly, håper jeg får fin rumpe av det. Deretter blir jeg så sykt lite inspirert av å trene mage-rygg og overkropp på treningssenter så jeg har fortsatt med cross fit treningene med en gjeng på skola. Mucho moro med apekatttrening på høygir der jeg faktisk får gjort litt med som funker av kroppen og sannsynligvis enda litt til. Hva fysioterapeuten mener om saken vet jeg ikke, men det kan kanskje tas opp på mandag når jeg skal tilbake til NIMI. Tror ikke jeg har gjort så veldig mye galt *englefjes* Valentinesdaten min. Han heter Bob og er veldig søt.

I dag tror vi i hvertfall opp for de slemme 17 minuttene med helvete (ekskludert kreativ uttøyning for strekkapparatet) med triggerpunktmassasje etter økta. Det ble altså noen nye helvetes minutter med tennisballen. Tennisballmassasje må faktisk være kraftig undervurdert og den skal bli med meg når jeg skal begynne å flytte litt på meg igjen. Deretter overfalt Roger meg med en vektstang og jeg var ikke i stand til å gjøre noe annet enn å vri meg i latter da lårene mine fikk rullet seg. Tror det ble erkjent nærmere 4 punkter bare på framsiden av venstre lår som hadde veldig godt av og få løst seg opp, utifra hvor behagelig det var. Ja, Ellen syntes noe var vondt. Enkelte andre frydet seg. Jävlar vad ont/gött, alt ettersom. Også fikk vi flinkisene som møtte opp vepsebol som belønning for hard innsats.. Jeg trengte sukkret for å få rulla over låra... Nå er jeg tilbake med min valentinesdate nummer to, isposen. Jeg er glad i deg<3