Jeg er nok norsk likevel

Hjemme igjen fra det store utland, fra lite ekte snø til masse snø og rykter om at det har snødd i Breck. Det begynte da Mari og jeg hang på badet fordi vi må ha hatt i oss noe som var dårligere enn øl (ja, jeg hinter til noe annet enn alkohol, mer type mat?). Spysjuka presis to timer før shuttelen kom for å hente og kjøre oss til flyplassen klokka 0545, da ser man ekstra mye fram til å dra fra Breck. Får jeg lov til å nevne at det var en litt kjip tur? Først ble vi lempa av i Denver med koffert, krykker, overvektig skibag og null energi som skulle opp i en annen etasje for insjekk. Heldigvis var ikke køen milevis lang og det er muligens fordi vi så så miserable og jævlige ut at vi slapp å betale ekstra for skibagene. Og overvekta. Nede i sikkerhetskontrollen trodde jeg at jeg endelig skulle komme greit igjennom og det trodde vakta og, helt til hårstrikken plutselig må ha pepet, etter at jeg hadde kommet gjennom. Så fikk jeg beskjed om å vente, men han kom aldri for å ransake meg. Derimot kom ikke sekken gjennom og en dude kom bort og sa han måtte sjekke sekken min og jeg fikk på ingen måte lov til å gjøre noen inngrepen selv. Jaja, greit det, ettersom det ikke var noe skumlere der enn den 100 pillersboksen med ibux jeg håpert de ikke skulle ta fra meg. Men altså, det var det. Nemlig en tannkremtube jeg stappa i sekken før vi dro, bare for å kunne få bort litt syresmak fra kjeften dersom det skulle kjennes igjen. Deretter gadd vi ikke å vente på metallvakta og gikk derfra, uten at jeg måtte ta av meg hårstrikken.

Ved gaten krykka jeg meg til litt bedre plasser, fra vindu til midtgang og dårlig beinplass til fremst i flyet der jeg kunne gjøre wallslides. Godt for kneet vet jeg. Jeg ble sittende ved siden av en fyr som likte å prate om det meste, fra GoProen sin til varme kilder til facebookoppdateringer om hvor mye snø det var kommet i Breck siden vi dro. "You´ll miss that?" Eeeh, ja... Både Mari og jeg overlevde flyturen og at vi fikk bileskorte inne på flyplassen til neste gate. Med sånn kul liten bil for sånne miserable slasker som oss. Derfra så vi Manhattan og Skyline og konkluderte med at vi tar noen dager her neste gang vi skal til USA. Dessuten ble vi frakta rett til den gaten de hadde bytta til, fra 85 til 133. Greit å slippe å gå fra den ene enden av terminalen til den andre, for jeg innbilte meg at flyplassen var ganske stor. Derimot hadde vi fire timer å slå i hjel, så vi gikk halve veien tilbake til Starbucks der vi følte oss veldig flinke som klarte å holde på en kopp grønn te og en yoghurt.

På vei tilbake til gaten 2 1/2 time senere gikk vi innom litt tax free(eller tax already added?) butikker og fant ut at spriten var billig, men godteriet var tre ganger så dyrt som på Walmart. Ergo kjøpte vi ikke godteri. På flyet til Oslo fikk vi også sånne fine seter med masse beinplass og touchskjerm. Economy plus het det, og med lavprisbillettene våre var det ikke så feil å havne midt i blant alle de kule halvbusinessguttene som hadde vært i NYC. Eller... Vi snakket i hvert fall høyt om det gode livet vi hadde levd i de mindre urbane fjellene så de ikke skulle prøve seg på noe. På setetouchskjermen var det masse filmer å velge mellom, musikk og til og med spill, slik at vi sov mesteparten av tiden. Bortsett fra når flyvertinnene vekte oss med maten slik at vi fikk sett den siste Harry Potter filmen. Også rakk jeg å ta flyturens største poengsum i Bejeweled. Stoked! Og vi kom hjem til slutt. Sov i bilen nesten hele veien hjem, som ble enda lengre enn planlagt fordi mamma måtte til Gjøvik for å kjøpe sytråd og fordi det var snøkaos på østlandet. Stoked

Touchskjerm - kunne ikke hatt det bedre når vi ikke sov. Mari - takk for turen! Den var toppers og jeg gleder meg til å dra igjen! Dere jeg ble kjent med i løpet av en og to uker, både nordmenn (jeg beklager at dere angret på at dere ble kjent med meg... Men det var altså ikke deres feil at jeg er en klums) og svensker, dere har sett meg være happy, brisen, så sint at jeg griner, gira, frustrert og stoka på det meste og det er det ikke alle her hjemme som har gjort. Det er imponerende. Gleder meg noe spinnvilt til å shredde igjen med dere til neste år! :D