NM Slopestyle

Lørdag tror jeg ble årets hittil lengste dag for min del. Det var kort og godt opp klokka fem for å dra seg ut i bilen og kjøre nærmere tre timer til Bærum for å få registrert seg til slopestyle-NM kvart på ni.

Av rundt 60 deltakere, var vi så mye som fire jenter til sammen, fordelt på tre klasser. Arrangementet var faktisk overraskende bra. Hadde ikke all verden til forhåpninger siden treningene ble avlyst i hytt og gevær i forkant, men det var med god grunn, ettersom det har vært vått og varmt der hele uka. Greit at det blir igjen litt av løypa og! Coursen og folket solte seg i bluebird hele dagen, og det veier opp en del for at løypa var stein(is)hard, og i motsetning til i Hafjell var ikke fart akkurat noe problem.. Det endte opp med noen kollapser i landinga, både på meg og en god del andre. Jeg var ikke alene om å kjenne Kirkerud på søndag! Halve underarmen min er for tida drapert i blå-grønne sjateringer. Men god stemning veier opp for det meste:)

På tittellista gikk det forsåvidt veien, når det gjelder egenvurdering er jeg ikke helt imponert. Jeg er kanskje litt som Bjørndalen - en tittel er ikke alt, dersom kjøringa kunne ha vært bedre. Men jeg fikk hilse på kronprinsen og skipresidenten, og det er jo så kult at jeg overlever:) Kan det claimes så skal det claimes! Søndag ble hviledag, en kjapp tur til Beitostølen før det blåste så man ikke fikk fart og mandag bar det til tannlegen som gledelig kunne bekrefte at jeg snart har levd i 20 år med null hull. bank i bordet.

Nå er det tid for Megapark på Oppdal og det ser lovende ut!


Oje :)

I dag har Lillehammer og omegn solt seg i glansen av marssol fra skyfri himmel, og jeg har ikke vært i Hafjell. Derimot har jeg vært seks timer på langrenn på Birken, og fortsatt hatt det moro. Tenk, den nær sagt eneste fulle dagen vi har hatt på skolen etter jul, har vi brukt på skileik med en 5. klasse fra Lillehammer. Det er jo dømt til å bli moro når alle er nesten like gira og ungene ikke er vanskelige å be når det gjelder aktivitet. Luksus kaller man det. Da de ble sendt hjem etter endt skileikdag, fant Mari og jeg det like greit å ta oss en skitur når vi først var der oppe, så vi gikk Inga-Låmi et par dager for sent. Passer meg bedre enn å løpe i mølje med stressede damer som enten går på en snaps eller har siste-oppkjøring til Birken. I stedet - null stress og alle vi møtte virket like glade for været som oss og det er alltid fint å treffe blide mennesker i skiløypa. Enten de løper i fartsdressene sine, eller er ute på tur, klare med Kvikk Lunsj og appelsin i sekken.

I morgen blir det tilbake til Hafjell og da skal jeg huske solkrem. Innen jeg er 30 kommer ansiktet mitt til å se ut som et skrukketroll om jeg ikke skjerper meg. Selv om det skal gjemmes bak goggles og bandana til jeg er minst 70, er det greit å se ut utenfor bakken og.. Dagens skjønnhetspreken - dette tror jeg blir første og siste gang, med mindre det kommer klager fordi jeg tråkker i salaten og glemmer solkrem igjen til sommeren når det kjennes enda bedre.

I helga dro jeg på besøk til bestemor og bestefar på Dombås, til tross for at Norwegian open, en twin tip cup, ble avlyst. Synd og skam på dere som avlyste, for der var det moro! Parken er ikke stor, det var tre hopp som var i bruk (ett oppe og to nede), og noen rails som funka og var satt opp som blant annet en shoot out og ikke minst var godt utført. Ikke minst fikk man fart til alle elementer, så ja, jeg er skuffa fordi det ikke ble slopestyle der. Det vet jeg det er mange som ble lettere frustrerte over, og de som har lagt ned arbeid med parken til konkurransen hadde fortjent det. Jeg møtte også noen gærne lokale pokaler, noen mer bekjent enn andre, men god stemning i sola var det. Det ser ut til at jeg kommer til å ta meg en tur eller to til Dombås igjen i vinter. Ikke nok med at jeg får tilgang på bestemors sjokoladekake ingen kan stille opp mot, men når det er bra skikjøring i tillegg? Da er jeg ikke vond å be!

Slenger med en film fra forrige helg.. Kameraer skyr meg vanligvis som pesten(med god grunn?), så jeg synes det var litt moro..

Nikita Chickita 2011 Hafjell Day 2 from BARONMEDIA on Vimeo.

Nikita Chickita 2011

Oppsummering fra helgen med både bilde og artikkel, det er ikke verst? Eller bare latskap...
Første helga i mars kan jeg kort og godt si gikk i høygir, med alt fra skikjøring til rastafa. Moro for ungene!
Nikita Chickita var en ski- og snowboardcamp som ble holdt i Hafjell, der vi fikk ha Backyard for oss selv, uten ferierende småbarn med foreldre under hoppene. Lørdag holdt vi på å blåse bort, selv i backyard. Da jeg kom opp klokka 11 etter å ha bytta ut noen knekte stoppere på Intersport, flommet en luftig snøelv oppover parken. Betyr oppdrift på hoppene det! Eller ikke.. Men vi klarte å ha det moro lell! Noen ganger trengs dager der man kjører og leker aktivt på småhopp og rails, selv om jeg føler det har blitt ganske mange av dem i det siste.. Er klar for store hopp igjen:)
Søndag karret vi oss opp til Hafjell igjen som stilte med sol og lite vind, ergo god stemning til konkurransen der vi fikk et par oppvarmningsrun hver.. Funka jo fett det, stilte ikke akkurat med ambisjoner, men ville heller bare chille, ha det moro og se hvordan det gikk. Det endte med å bli blant de seks som kom til finalen det.. Så sånn gikk det, og jeg bare lekte meg videre og satset på litt småtriks uten å stresse, ettersom noen av jentene dro på ganske bra! Var fornøyd med femmer og å kjøre switch på resten av hoppene og det jeg klarte på boksen.. Så presterer jeg fortsatt å vinne, når jeg egentlig ikke tenkte å komme til finalen engang? Ikke skjønner jeg, men moro var det.. ;) Muligens var det all reggaen fra lørdag som fortsatt hang igjen så stilen ble like avslappet som hodet. PS: med den uttalelsen skal det sies at jeg sikter til musikken, og ikke enkeltes holdning til diverse knark man kan linke til det.. Men ja, Nikita Chickita Scandinavia 2011 funker det.
Foto: Playboard
Artikkel: http://www.response.no/node/84660

Lørdag ble vel egentlig det mest minneverdige - Hafjell, grillpølser i stekepanne til middag (grillen funka ikke), beundre shredding i hagen, finne den perfekte instillingen på espressomaskinen min, *luftgitar*, Jessie J, påfølgende reggaeparty til musikken tyter ut av ørene på deg, og være så gira som det går an med masse bra og enkelte like gira mennesker. Synd for alle andre, veldig fint for oss som vi kan glise lenge av :)

Siden nyttår har jeg igrunn bodd i superundertøy, sportsbh og skibukse. Kan ikke påstå at det plager meg nevneverdig, for det betyr:
- Vi har lite skole, hvilket betyr at man kan kjøre masse ski uten å gå glipp av noe.
- Jeg har bodd i Hafjell og hjemme på Beitostølen og kjørt og jobbet med diverse utfall aka slitte lår, blå knær og penger
- Det blir så lett å pynte seg når man skal ut. Det er bare å ta på seg en olabukse, vaske ut luesveisen og fiffe opp blikket så er alle glade.
- Man får mat, klesvasken gjør seg nesten selv og livet er storklasses.
Så kommer man tilbake på hybelen, innstilt på at man kanskje skal være her en stund og åpner ballet med å skulle støvsuge og ender opp med å vaske hele kåken. Jeg fortjener kort sagt et klapp på skulderen :)
Torsdag dro Mari og jeg til Oslo, så det ble en kombinasjon av å se The Arctic Challenge slopestyle coursen, som var svær og så latterlig morsom ut. Dessverre
Framover blir det enda mer skikjøring. God tid til Hafjell til uka, så er det hjem til parken på Beitostølen i helgen og jobb, så følger Nikita Chickita i Hafjell og Norwegian Open på Dombås etterpå.

Nå har endelig beina kommet seg, selv om jeg fortsatt har igjen vel 3 uker pluss før jeg burde gi meg selv lov til å gå på trynet i igjen(...ehm). Men lell, det har blitt mars, og jeg dro tilbake til Lillehammer for å få kjørt litt Hafjell i solen, så hva skjer? Kjære Moder Karma gir meg omgangssyken fordi jeg dro hjem for å jobbe. Anywhy, nå ligger jeg ikke lenger og sover på badegulvet fordi det er varmt, men har lært meg å spise forsiktig igjen, uten at det umiddelbart dukker opp igjen, så nå blir det Hafjell snaaart! Hvor snart det blir gjenstår å se - enten blir det bare én Ringenes Herre film i utvidet versjon, eller så blir det en tredje dag med de to resterende og en tredje dose VM direkte og minst fire repriser av vår forhåpentligvis varende suksess.