Breck vol I

Hei alle dere gærne godtfolk der ute som har snirkla rundt på nettet og kjørt musa inn på bloggen min for å snuse i hva jeg gjør i USA om dagen! Jeg beklager på det dypeste at jeg har skuffet dere... Og til dere som ikke har sett eller hørt noe fra meg siden oktober - årsaken til at jeg skuffer er at jeg er i Colorado med Mari, kjører ski og har blitt kvitt en jetlag det stod igjen en hard liten time på. Kom fram til Breck klokka seks om kvelden etter å ha farta rundt i 26 timer, sultne, slitne og med et lettere forvirret tidsbegrep. Dermed måtte vi holde ut noen timer til for å overkjøre jetlagen. Det klare vi nesten – bommet bare med en liten time. De siste minuttene med selvpining ble benyttet til tannpuss der begreper som at bakken gynger og rommet snurrer fikk nye dimensjoner. Det kjentes gjennom hele Main Street opp og ned på jakt etter mat også. En halvtime med søvn her og der i bilen, på flyet, i ventehallen i Frankfurt, på flyet igjen (avbrutt av mat støtt og stadig) og i shuttle gir ikke den største energiboosten! De første dagene har vi brukt i Keystone, ettersom Breckenridge i jule- og nyttårsstria er relativt folksomt. Her skal det sier at railparken er av en litt annen verden enn jeg er vant til hjemme. På onsdag var verken skifølelsen eller hjernecellene helt oppegående, så rekasjonen gikk på lavgir. Men etter noen dager med fjas begynner heldigvis skifølelsen å komme tilbake igjen, så nå får vi se hvordan det går! Har i hvert fall ingen unnskyldning for å ikke få til noe for her er parkene til å slå seg løs i, ser man bare bort i fra at det er litt dumt å slå seg ettersom det er pur kunsstnø og is. Pray for snow, så stråler det enda litt til!