mandag 13. april 2009

Knær og tomler er to ting man skulle klart seg helt fint uten

Akkurat nå sitter jeg i sofaen og er knapt nok i stand til å gå. Veldig kult med tanke på at Session 2953, Quiksilvercamp og NM begynner på torsdag. Hadde jeg skrevet dette innlegget for et par timer siden garanterer jeg at det hadde vært fullt av banning og sverting, men jeg skal prøve å unngå det verste..

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å kløne det så jævlig til på en 360. Selv om det gang på gang viser seg at det er på sånne småting at ting skjærer seg skikkelig.. Jeg skulle ta en 360, men kom litt skeivt ut fra hoppkanten og klarte ikke å hente meg inn igjen, kom nok litt for langt og det ble litt for langt ned til at det skulle gå bra å overrotere og lande skeivt i slushen. Det ender opp med at jeg vrir begge knære som f* før bindingene løser ut og jeg får vondt.. Reiser meg etterhvert og er rimelig shaky i beina, prøver å kjenne etter om det er noe skikkelig galt, men det virker ikke som om jeg har revet av noe, prøver etterhvert å få på meg skiene. Med belastning sier det pang i høyre kneet og jeg blir livredd for at noe faktisk gikk skikkelig skeis.. Det ender opp med at Trond stiller opp og kjører meg på legevakta (takk) og jeg blir satt i rullestol, haha (invalid), og jeg havner hos en dansk lege. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg er litt skeptisk til leger generelt. Kanskje har det noe å gjøre med at jeg havna hos ei polsk høne da jeg knakk kragebeinet og hun knapt nok klarte å få konstantert at det var knekt, og i hvertfall ikke finne ut om jeg skulle til Lillehammer.

Uansett, nå tok sjekken tre minutter, han bøyde beina nitti grader, han prøvde å rette det ut (jeg sleit litt med det høyre, siden det kjentes ut som om hele greia skulle låse seg og aldri i verden om jeg skulle få bøyd det igjen), bestemte seg for at det klarte jeg fint og konkluderte med at jeg bare har fått meg en smell. En kraftig en, sådan. Det viktigste for meg var jo om jeg kom meg på ski igjen til torsdag, og det sa han skulle gå fint. Håper for all del at det går bra, selv om jeg har vondt som et helvete nå og hinker på begge beina. Den er litt klein.. Nå skal jeg ta det med ro et døgn, så får vi se hva som skjer. Jeg håper!

Så nå ligger jeg på sofaen, og irriterer meg en smule over hvor dumt og ironisk hele greia faktisk er.. Og når jeg prøver meg oppe og går litt ser jeg mest ut som en 90-åring med bekhterevs. Når jeg først skulle få den knesmellen, så klarte det seg ikke med ett kne. Vi tar to når vi først er i gang! Så om noen så ei på Beitostølen i dag som støtta seg til et par staver med rødsprengte øyne og prøvde å bite av seg fingeren er det ikke umulig at det var meg. Så lenge jeg var i ro var det ikke så forbaska vondt at det gjorde noe, men jeg var livredd for at jeg hadde gjort noe skikkelig ille. Håper i hvertfall å få sjekka det skikkelig, og få en bekreftelse på om jeg kan kjøre til helga eller burde holde meg i ro.. Krysser fingrene i hvertfall, så får vi ta det som det kommer. Og jeg som har fri hele uka og hadde gleda meg til å stå masse på ski, og det er til og med bra værmelding! I dag satt vi ute og spiste lunsj i sola og mangemange varmegrader (Jonas nøt forøvrig sennep&ketchup-sandwich siden noen hadde kasta kaviaren til den stakkars svensken. Livet er hardt!), og det var bare å hive jakka, sitte i T-skjorta og tanne. Sweet! Med litt godvilje kan jeg innbille meg at jeg fikk litt farge, så da kom det jo noe positivt ut av dagen.. Men søren, vil på ski!! faenfaenfaen.. ehm, tror akkurat jeg brøt løftet jeg begynte med..

1 kommentar:

  1. Haha, det var jag o Neta som kastade kaviaren hans när vi rydde på hela kontoret etter påskerennet... Borde inte sånt förvares kallt??

    SvarSlett