Endelig trenger jeg to hender for å telle antall dager på ski siden januar. Det kryper seg sakte og sikkert mot at jeg kan begynne å telle på beina også, men først må anleggene begynne med noe annet enn helgeåpent. Jeg burde også gjøre unna en eksamen. Kanskje.
Dødtiden i mellom kan dessuten brukes til andre fornuftige ting, ekskludert julebord og gløggdrikking. Ja jeg har drukket gløgg i november, men den var ikke helt ekte, for den var blandet med hvitvin i forbindelse med at hybelen var okkupert av hyggelig besøk på få kvadrat. Druknet i slaps trengte vi noe å varme oss på under Field railjam.

Kladdet i november, aldri publisert. Nå er det desember og jeg kan straks regne med lilletåa for å holde styr på skidagene. Det er tid for å drikke gløgg med god samvittighet og nyte julekalendersjokolade til 9,90 fra Rema. Tiden for at alle sresser med julegaver? Én er i boks, resten ordner seg alltid. Tenkte å gi et gavekort på mine kreative evner, fram til inspirasjonen melder seg. Eventuelt en skisse, så får kunstverket komme senere. God førjulstid!

Jeg må skaffe meg en liten bok med blanke sider, klare til å fylles ut med uryddige linjer. Kreativiteten kommer alltid idet man tenker "dette må jeg huske etterpå". Klart linjene er borte da?

Jeg er tilbake. Jeg får bruke tid på snøen igjen og jeg glad. Jeg har brukt tre timer på ski i striregn og dristet meg til å kjøre baklengs. Jeg kjører mellom hoppene og utenom rekkverkene. Jeg må enn så lenge bitchslappe meg selv hver gang jeg begynner å tøffe meg litt og prøver å driste meg til litt luft mellom sålen og snøen. Hurra, jeg tror jeg fungerer.

"Laugh, next time a guy looks at you and tells you, "Wow, maybe you shouldn't work out that much," because being strong doesn't make you butch, but it does make him a bitch"

Back in business!

Er det noen som ikke har fått med seg hva jeg fikk gjort på søndag? Jeg kjørte økonomiske femten mil én vei, fra Beitostølen til Juvass for å kjøre ski før det stengte for sesongen. Vil det si at jeg har begynt sesongen tidlig, eller at jeg fikk klemt inn noen turer til i forrige sesong, slik at jeg egentlig ikke avsluttet med en seasonender?

Kortsvingene på toppen er noe av det skumleste jeg har gjort på veldig lenge, siden det ikke var godt å si om man kjørte oppover, nedover eller stod stille. De få svingene jeg turte å cruise mot flata i bunnen av bakken, derimot - det finnes knapt en bedre følelse etter ni måneder, låst til bakken uten ski på beina.

Tusen takk til pappa som lot meg låne superyarisen. Sannsynligvis den laveste, og eneste bilen på Juvasshytta uten firehjulstrekk og kjettinger. Ned og hjem igjen kom vi også. Flinke bilen ga meg tre turer på ski!

Give yourself a slap in the face and just do it

Jeg er shaky. Jeg er ganske fornøyd. Litt frustrert. Egentlig veldig frustrert. Men det er to ulike grader, for to ulike ting.

Jeg er shaky fordi jeg har kjørt følgende økt, eller WOD:
Et mororegime, hver dag, som skal få meg nærmere et mål i knebøy. 100 kg. Snart. Just for fun.
Knebøy: 1-1-1-1-1            40-80kg, legger på 10 kg for hver rep.
Deretter selve økta, som gjennomføres på tid:
Buy in og buy out (startet og sluttet med): 25 pull-ups.
10 power cleans
20 burpees
30 overhead squats
40 markløft

Dagens lille frustrasjon kom ved frivendingene, som jeg egentlig skulle kjøre med 55kg, for det funka helt fint da jeg prøvde før klokka startet. Om vekta går opp når jeg stresser? Nei, den gjør ikke det, serru. TULL! Note to self: Gi deg selv en bitchslap og ro deg ned, så bare gjør du det, i stedet for å gå ned til 50kg. 55kg hadde vært mye morsommere i etterkant. Det hadde gått, selv etter 25 pull-ups (som jeg gjør med strikk, enn så lenge, for jeg har slurva litt for mye med hangups i det siste til å ta 25 på rad....)

Frustrasjonsmomentet av litt større grad, retter seg mot høyskolen i Lillehammer, som skryter på hjemmesidene av et eget treningssenter til bruk for studentene, men at du sender hybelkaninene på luftetur når du kjører burpees og skivene havner på skeiva når du står med stanga over hodet er ikke så veldig fett. De har hatt sju studenter som har brukt en lørdag på å få treningsrommet til å fungere sånn halvveis, fra å ikke fungere overhodet. Utstyret får vi ikke gjort noe med, med de skarve 1900 kronene vi får ekstra til neste år, mot høyskolens 8 mill fra statsbudsjettet, som sannsynligvis kommer til å brukes til flere studieplasser på lista, som det ikke er plass til i forhold til areal. Få i hvertfall takk i et par klyper så man ikke konstant havner på skeiva og mister skivene i bakken, så de ødelegges ytterligere, i det minste? Takk.

Ellers er jeg veldig førnøyd. Kjenner lukta av snø og siden snø betyr ski, er jenta glad, uansett.

Litt ironi om morran gjør dagen bedre. Så mye bedre at jeg ikke har hatt noe behov for en ekstra lifesaver-kaffe, enn så lenge. Mulig jeg trenger det nå når jeg innser at jeg ikke har noen bilder av meg selv i tights og sports-bh mens jeg kjører knebøy. Ta det med ro. Noe sånt havner aldri her. Kanskje en gang jeg ikke sender 50 kg i overheadsquat baklengs ned i gulvet på treningsrommet på skolen. Slikt skjer under sånne knebøyøkter vi kjørte i dag, som går som følger:

1-1-1-1-1

3-3-3-3-3

5-5-5-5-5

Moro for unga med overheadsquat, frontsquat og backsquat, og ettersom man øker hele veien blir det sånn passe tungt til slutt når man skal kjøre 5x5 reps til slutt. Joa... Litt feig, kanskje, men når jeg klarte reps på det jeg trodde jeg hadde som circus maks etter operasjonen (etter 40 gjennomførte repetisjoner) sier jeg meg ganske fornøyd :) Det ble tross alt postoperative rekorder hele veien. Selv om altså.. Når man begynner på null går det jo bare en vei!

Dessuten fører sånne økter til nye mål, blant annet et overkommelig et om 50kg i overheadsquat. Det tallet er så rundt og fint, at det skal jeg bare få til. 45kg er liksom så.. halvveis?  Litt teknikk og stabilitet i høyreskulderen, så blir det gøy :) 3x60 kg gikk fint i frontsquat, så der er det jo bare å kjøre på, og etter 43 reps (greit, siste to på 75 kg i backsquat turte jeg ikke mer. Da var det litt tungt) gikk det opp med 80 kg også. Bare sånn for moro skyld. Da blir jeg seende litt sånn ut :

Gæren skreppe det der. Lært å leve på livets små, ubetydelige gleder. 

Fantastisk morgen, dere

Hei fininger!
Akkurat nå sitter jeg med nyvasket hår og koser meg med en nydelig kopp kaffe - liquid luck, før jeg skal snu meg rundt for å dra på skolen. Samtidig sitter jeg og beundrer billdet av middagen fra i går, og gleder meg stort til dagens neste fargerike runde med taco og salat. Hjertehjerte. Ikke glem proteinpulveret og steviaen jeg putter i kaffen hver morgen, så den blir ekstra søt og god.

Nei. Jeg kødda. Hele veien. Jeg sitter her med dagens første life saver, en kopp kullsvart kaffe, slik den skal drikkes. Den hadde kun vært bedre om det ikke var pulverkaffe (Kjøpt på Kiwi, ikke på iHerb), men det er sånn hybeltilværelsen er. En god grunn ekstra til å dra hjem i helgen, der de har skikkelig kaffe. For å tråkke meg selv litt på tærne, kan jeg uansett leke litt livsstilsblogg og legge ut bildet av gårsdagens middag. Det ble egentlig veldig mye salat. Så da ble det etterfyll av elg. Alltid elg.

Død. Heldigvis ikke like død som meg. Jeg lever i beste velgående, har lov til å kjøre ski og for tiden får jeg fjase rundt og gjøre akkurat det som passer meg best der og da. Mitt eneste problem for tiden er at jeg ikke har skaffet meg noe å stappe iPhonen i når jeg trener og vil bruke mitt fantastiske Spotify Premium abonnement. Å stappe en iPhone i tightsen eller lomma på shortsen er som å vende tilbake til tiden da en Walkman var det feteste musikkmediet man kunne ha.

Eksamensdistraksjoner

Eventuelt noen digresjoner, som foreleseren vår har så mange av. "..bare en liten digresjon(...)men det skal vi snakke om senere". De omtales sjelden igjen senere og er dermed lite nyttige, annet enn for å lære på skolen at det da sikkert er greit å distrahere seg selv. Det går til og med an å få det til med god samvittighet.

• Planlegg innkjøpene dine. Hva du skal ha og hvor du skal kjøpe det veies naturligvis for og mot for å finne ut hva som lønner seg. Dessuten er det jo helga etter pinse, så man trenger helt sikkert påfyll av alt for å klare seg fram til eksamen.
• Når du har bestemt deg for den beste butikken (nærmest og billigst) går du dit, kun for å finne ut at salatdisken er tom og frukten er råtten. Student som du er, gjør du likevel noen nødvendige innkjøp, slik at turen ikke blir helt bortkastet før du går innom neste butikk. Helst må du hjem for å sette fra deg varene først, slik at du ikke må bruke tid på å bli anklaget for å snike varer ned i posen fra forrige butikk. 
• Nevnte jeg at det lønner seg å gå? Du bruker lenger tid, men det totale kaloriforbruket blir bedre av å bruke noe lenger tid på å gå, enn de 5 minuttene det tar å sykle til butikken. Bær med deg posene hjem, helst med litt ubalanse (evt. alt i en pose). Da trener du nemlig M. quadratus lumborum, en del av bukmuskulaturen som hindrer deg i å gå i sidelengs bro, hvilket er lite gunstig for ryggen. Den skal du ha, også etter at du er ferdig på skolen.
• Kom deg på trening. Og tren litt ekstra. Det er naturligvis tvingende nødvendig når du ellers bruker dagen på en stol og kun svir av energi til hjernecellene.
• Spis. Og let gjerne etter noe nytt og funky du kan lage. Det sikkert noe du mangler, så du kan ta deg en tur på butikken igjen og du får garantert bruk for kokkekunstene til høsten. Eller når du må begynne å leke voksen senere.
• Hybelen må naturligvis ryddes og vaskes, ettersom du kanskje drar hjem like etter eksamen. Vær føre var, så slipper du å nyse av støvet og brekke deg i doskåla fordi du er fyllesyk etter eksamensfesten og er nødt til å få det gjort.
• Planlegg eksamens(fest)antrekket, så du slipper å stå med skjegget i postkassa om du får dårlig tid. 
• Planlegg en ny spilleliste som du kan ta over anlegget på eksamensfesten med. Bare pass på at den er så bra at man slipper hopping mellom sanger fordi ingen er enig med deg.
• Livet er med enn skole - du skal jo bli tæn denne sommeren også og tenk om det mot all formodning skulle være ferdig i mai igjen..
• Da du kjøpte den frukta og salaten de ikke hadde i første sjappe, stakk du på Kiwi da? Pass på å få med noe som ikke holder standarden for dobbel pris tilbake garantier. Da må du gå tilbake og tjener penger på det i tillegg.

*Oppdatert*

• Å være i Oslo for å stalke Bieber er ikke noe alternativ. Da er Deadmau5-konsert et bedre valg.
• Nettopp - et lass var på Metallica i forrige uke, så var altfor mange på Jay Z og Kanye på mandag og resten er på Deadmau5 i kveld.
• For oss som ikke får noen av delene: Legg igjen joggeskoene på treningssenteret når du er ferdig med å trene. Oppdag det når du kommer hjem og får slengt fra deg nøklene, slik at du må gjøre helomvending og hente .
• Var du riktig lur, tok du med deg feil nøkkelsett, slik at du ikke har med deg nøkkelen til sykkellåsen. Da er det bare å gå hjem, hente nøklene, gå tilbake og få med deg sykkelen. 

Lykke til med eksamen!

Rehab uke 6

Mandag var jeg tilbake på NIMI for kontroll hos kirurgen og for å fikse mer trening på kneet. Besøket hos kirurgen var vellykket, sett bort i fra at han ikke var helt fornøyd med sitt kosmetiske arbeid. Tre passe store arr over kneet er ikke det mest estetiske vidunderet som finnes, men ettersom arbeidet inni virket solid nok etter seks uker er jeg fornøyd.
Hos Håvard fikk jeg et etterlengtet nytt program med en del nye øvelser og mer variasjon på noen gamle. Det gjorde økta i dag veldig fin, ettersom kneet ikke var vondt i det hele tatt og jeg klarer endelig å bevege meg rundt med et noenlunde normalt ganglag og halter mest kun i oppoverbakke på sykkel. Den nye treningen består av som alltid ca 15 min oppvarming og 15 min nedtrapping på sykkel og det burde bli minst en halvtime hver dag. Tenkte at når jeg først skal oppdatere, kan det gjøres før jeg kommer med slibrige kommentarer om alle øvelsene.

Benpress 3x8 )
Leg extension 3x8
Knebøy på BOSU 2x15
Hopp med landing på BOSU 2x10
Utfall i telemarkstil på BOSU 3x8
Diverse hamstringsøvelser
Stabilitet i kabelapparat 2x15 framover og 2x10 til siden
I beinpress jobber jeg enten eksentrisk og bremser med venstrebeinet eller kjører hele settet med ett bein, men halv vekt. Leg extension er jeg forsiktig med og strekker ikke mer enn 45* slik at ikke patellarsenen og beinet graftet er hentet fra gruses slik som sist.. Og på BOSUknebøy har jeg avansert til lukkede øyne igjen. Forandring fryder. Ellers sitter jeg og banker i bordet fordi det gikk bra og det vil jeg det skal fortsette å gjøre! Med påbud om hviledager er mulighetene tilstede...

En annen grunn til at jeg smiler til livet må være at de siste dagene har blitt brukt i shorts. Finnes knapt et mer behagelig plagg enn shorts. Med et aldri så lite unntak på mandag. Da var jeg i Oslo og regn, etterfulgt av litt maimoro på Lillehammer der jeg ikke tenkte at jeg burde være sliten før jeg oppdaget at jeg hadde døgnet. 1. mai ble fin for det.

Forresten, er det jeg som er høy på sol eller folk som er rare da jeg syklet i shorts og genser på trening og så en dude i dunjakke på verandaen?

Er det en ting jeg har ekstremt lyst til nå, er det å løpe. Skisesongen er tross alt over, så de abstinensene er jeg ikke lenger alene om å ha, slik at jeg føler jeg har støtte rundt det problemet. Men å være litt lettere til beins og få ut litt energi gjennom noe annet enn å spankulere rundt føler jeg meg veldig klar for. Det er tross alt over tre måneder siden sist og treningsprogrammet mitt ser slik ut - og det må jeg gjøre stort sett hver dag.

- Minst en halvtime på sykkel - oppvarming, nedtrapping og helst litt til. Ellipsemaskin kan jeg og få gå på, men den ustillingen har jeg aldri hatt helt sansen for..
- Gå opp på en step for så å gå ned igjen på det andre beinet. Her har jeg vært skikkelig dristig noen ganger og har gått ned på samme bein!
- Ettbens miniknebøy på balansepute. Hygge det.
- Knebøy på BOSU hjertehjertehjerte. Jeg la merke til at fysioterapeuten tegnet nedovermunn på fyrstikkmannen sist. Dårlig tegn, eller er det bare å innse at jeg har gjort veldig mange BOSUknebøy?
- Eksentrisk beinpress 40 kg/utfall på benk. Det får meg til å føle meg skikkelig sterk.
- Diverse stabilitetsøvelser der kneet skal strekkes helt ut, som alltid. Jeg har blitt veldig glad i å måtte tenke på hver eneste ting jeg gjør med beinet.
- Simpel hamstringsøvelse på ett bein med medisinball. Har blitt veldig glad i den, for det har gitt meg enda dårligere gange enn i utgangspunktet fordi jeg har blitt støl. Tenk det.
Ser en smule frem til i morgen siden jeg skal til fysioterapeuten igjen og fikse nytt opplegg. Jeg satser på framgang, krykkene er tross alt kastet.

Utover det har blitt fascinert over kroppens evne til å kvitte seg med muskler den ikke bruker lenger. Altså, store lår plager meg ikke så lenge de er faste, men når jeg kan sitte og more meg over hvordan venstrebeinet ser ut som pudding kontra det høyre, vet jeg ikke helt. Styrke til folket! Jeg kommer igjen.


Jeg vil løpe i mine fine sko som fikk tilnavnet Eclipse FREAK, ettersom føttene mine ikke er like store, men speiltvillingen min hadde vært i sjappa før meg og sneket til seg det motsatte paret.

Noen ganger kommer man med uttrykket "nå står itte verda tel påske". Noen ganger er det sant, selv om verden har ganske god tid på seg til å fikse opp i hvaenndetersomfeiler. Denne gangen er det slående beviset at jeg har rett hår og det har holdt seg rett i to dager etter at en frisørlærling fikk slå seg løs i går. Noe bevis kan jeg feilaktig nok ikke legge ut, for jeg er ikke venn med noe som helst slags kamera og ikke engang instagram kan fikse opp i det. Dessuten vil det vende tilbake til normalen i nær fremtid, for jeg får svømme igjen og slik klarer jeg kanskje å redde inn Beach 2012 likevel.

Tidenes hittil mest begivenhetsløse påske er ikke noe å skrive om. Mangel på påskesol og tæning i vindstille omgivelser på idylliske skiturer for deretter å drikke øl med begge hender og elegant flørte hemningsløst med randoms i nikkers på afterski er heller ingenting å berette om.
Per akkurat nu, har jeg konkludert med at jeg kanskje ikke mister rumpa, selv om låre(ne)t krymper/blir til gele med en dramatisk hastighet. Progresjon i treningsprogrammet vil, utover det å forberede meg på å gå trapper, sørge for at jeg får sambarumpe dersom jeg dømmer ut i fra stølhet i dag. Hæla i taket og tenna i tapeten. Jeg kan tross alt kaste krykkene akkurat når det passer meg. Ergo får jeg ikke dårlig samvittighet fordi jeg legger dem igjen over alt.
Nå er det tid for catch up med en balitøs som har kommet hjem. Overgangen til er værhardt og livløst Norge ble for hard når man har vært på Bali for å leve, ikke studere.

Det som var veldig fint med å operere sist, er den progresjonskurven du får etter å ha operert. Og det å kunne bli superstoka over småtteri som å klare å stramme en muskel. Slik er det nå også, særlig siden det er litt mer enn bare småtteri som fungerer. Etter operasjonen forrige tirsdag, som for øvrig gikk helt fint, fikk jeg begynne å gå uten krykker i går. Det skal sies at den gjelder minimale etapper, type 40 meter på maks, hvilket er like greit, siden å gå fortsatt er ganske skummelt.
Som sist, var jeg på et svingende cocktailparty nå også. Såpass at jeg drømte under at narkosen at jeg var våken..(?) Legene kunne bekrefte for meg da jeg faktisk våknet at jeg ikke hadde vært våken under operasjonen og fått utslett på armene fordi jeg reagerte på medisinen jeg fikk. Takk for det. Ellers var jeg bare generelt groggy, men det er ganske greit å være litt dopet når man skal kjøre tre timer med bil etter grov mishandling.
Andre dagen etter operasjonen var dritt. Så dritt og såpass vondt at jeg ikke gadd å være selvmedlidende engang. Ikke lo jeg heller, som jeg er kjent for å gjøre når noen gjør meg vondt. Nei, jeg vet ikke hva som er galt med koblingene mine når jeg ler under brutal triggerpunktmassasje. Fredag hadde jeg derimot ballongparty på sofaen, sammen med pensumbøker og dag-tv, som for øvrig ikke er noe godt selskap. Beklager. Logikken min sier at siden jeg har eksamen om en uke, burde jeg lese, ikke gjøre noe hyggelig som å sette på en film eller annet tidsfordriv mens jeg likevel er henvist til sofaen. Kompromisset blir å prøve og lese, mens tven surrer og veksler mellom dårlig reality, reprisemaraton på serier og å runne facebook går raskere og raskere. I helga hadde jeg naturligvis lesefri. Nesten. Og hvordan gikk eksamen? Der var jeg førstemann til å gå fem på tolv, før noen andre så ut til å begynne å pakke sammen sakene sine. Jeg er ferdig, sier jeg bare, og satser på at jeg ikke føler noe behov for å ta den opp igjen. Forøvrig var det en hyggelig øvelse i sosiat samvær og å omgås folk igjen.
Det som er fint med all tidsmisbruken den siste uken, er at jeg har fått masse tid til å flekse M. vastus medialis og resten av Quadriceps, som resulterte i at jeg ligger foran skjema når det gjelder strekk og bevegelighet og muskelkontroll i kneet! Så nå får jeg som sagt begynne å gå forsiktig og det gjør ting veldig mye enklere. Slik som å dusje og slippe å spise frokost på kjøkkebenken fordi jeg har problemer med å få med meg krykker og tallerken på samme tid... Progresjonen går så langt litt fortere enn sist, altså, selv om det gikk ganske raskt da og. Det motiverer faktisk til å være kjedelig og holde meg i skinnet en stund til. Jeg begynner å innse at det innimellom kan lønne seg å ikke være det rabiate ekornet jeg er kjent for å være. Enn så lenge.

Finito - fresh new start

Nå er jeg ferdig med korsbåndsoperasjon nummer to, i kne nummer to. Mener å huske at legene sa det gikk bra, så da er det bare meg og treningen det står på for å komme meg tilbake til moroa. Ligger for øyeblikket på sofaen med beinet strakt og hevet, vifter på tærne og beundrer blåfargen som blir dypere og dypere for hver gang jeg skifter kompress. Sparer dere for bilder av stingene og blåfargen og beholder plasteret på. I bunn og grunn føler jeg meg mørbanket og grovt mishandlet, men med gode intensjonser. Knark er tross alt fine saker.

I tillegg har jeg lest en hel artikkel som kanskje er relevant i forhold til eksamen neste torsdag. Det blir jo..festlig. Særlig siden jeg ikke har så veldig mye å gjøre på eksamensfesten etterpå, som alltid er den beste motivasjonen for å bli ferdig med eksamen. Jeg skulle mer enn gjerne blitt med på litt klassisk Lillehammerrølp. Det er alltid hygge, men da får bare resten av klassen feste litt ekstra for meg, så får jeg ta det igjen senere. Cheers!

Tjohei alle sammen!
Jeg stod nettopp og fant ut at det fristet med kaffe (som den studenten jeg er når det er noe jeg skulle ha gjort, er kaffe alltid den beste løsningen) og følte meg omtrent like lite inspirert som jeg har gjort de siste ukene. I hvert fall når det kommer til slike ting som å skrive, ettersom vi har hatt noen uker på å skrive en praksisrapport som skal leveres på fredag. Å bli ferdig med den i god tid, som var planen, har naturligvis ikke skjedd, men nå er det altså bare å skrive om forventninger som mangler. Jeg skal hjem på praksis og har hørt så mange lokale rykter om stedet jeg skal til at jeg ikke vet hva jeg kan forvente. Kanskje det er en idé å skrive om faglige forventninger og slikt som står i veiledningen, men min største forventing er naturligvis bare å bli ferdig, slik at jeg kan få sommerferie. Å være på praksis hjemme i juni er tross alt ikke tilstrekkelig eksotisk..
Ellers, det jeg har gjort den siste tiden er som før - trene, spise, sove, trene. Også fikk jeg sofa- og sykkelpåbud fra fysioterapeuten. Selvsagt var jeg alt for tøff i trynet noen uker og gjorde helt vanlige ting, slik som å gå, og da gikk ikke hevelsen ned. Voltaren og sofa ble min beste venn noen uker, heldigvis uten at treningen gikk ifra meg. Til gjengjeld fungerte det. Siden jeg var så opptatt med å ligge på sofaen og føle meg som en ulv i et mårbur, fant jeg naturligvis ikke tid til å tenke skole, og der kom jeg på at det er to uker til eksamen. Da er det godt at jeg med sofatrening har funnet ut hvordan jeg både skal klare å lese og ligge på sofaen. Jeg tenker den magiske formelen ligger i å huske å ta med pensum hjem (finne ut hva som er pensum kan være et godt utgangspunkt) og åpne bøkene. Ettersom jeg var så flink til å gjøre som jeg skulle, fikk jeg i går beskjed om at jeg skal opereres om en uke, så da går det slag i slag og jeg får prøve å kombinere sofasliting med noe fornuftig før eksamen. Den preoperative perioden medfører naturligvis en viss paranoia angående kneet, og nå alt virker feil (derav min mindre inspirerte kaffedrikking). Skal se det virker bedre når de får rydda opp og ommøblert litt og beinet ser ut som en trestubbe. Likevel skal jeg gjøre det beste ut av det og jeg kjenner kaffen gjorde meg lykkeligere allerede. Snart løper jeg ut døra og skal trene litt Crossfit siden det er så hipt for tida, dessuten ganske moro. Jeg synes jeg må klare å perse i noe før jeg skal nullstilles igjen og alt skal jobbes oppover.

Kjærleg hugleiksdag i alle hjarters teikn

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle skrive et innlegg 14. februar om hvordan dagen min har vært. Så fant jeg ut at den egentlig ikke ble så verst. Det dagene går i for tida, er stort sett et par treningsøkter, kanskje litt skole og ellers slå ihjel dødtiden jeg egentlig skulle brukt på ski, uten å bli feit. Kneet går i riktig retning og utsettes for diverse stretching, styrke- og balanseøvelser, i tillegg til minst en halvtime sykling hver dag. Holy moly, håper jeg får fin rumpe av det. Deretter blir jeg så sykt lite inspirert av å trene mage-rygg og overkropp på treningssenter så jeg har fortsatt med cross fit treningene med en gjeng på skola. Mucho moro med apekatttrening på høygir der jeg faktisk får gjort litt med som funker av kroppen og sannsynligvis enda litt til. Hva fysioterapeuten mener om saken vet jeg ikke, men det kan kanskje tas opp på mandag når jeg skal tilbake til NIMI. Tror ikke jeg har gjort så veldig mye galt *englefjes* Valentinesdaten min. Han heter Bob og er veldig søt.

I dag tror vi i hvertfall opp for de slemme 17 minuttene med helvete (ekskludert kreativ uttøyning for strekkapparatet) med triggerpunktmassasje etter økta. Det ble altså noen nye helvetes minutter med tennisballen. Tennisballmassasje må faktisk være kraftig undervurdert og den skal bli med meg når jeg skal begynne å flytte litt på meg igjen. Deretter overfalt Roger meg med en vektstang og jeg var ikke i stand til å gjøre noe annet enn å vri meg i latter da lårene mine fikk rullet seg. Tror det ble erkjent nærmere 4 punkter bare på framsiden av venstre lår som hadde veldig godt av og få løst seg opp, utifra hvor behagelig det var. Ja, Ellen syntes noe var vondt. Enkelte andre frydet seg. Jävlar vad ont/gött, alt ettersom. Også fikk vi flinkisene som møtte opp vepsebol som belønning for hard innsats.. Jeg trengte sukkret for å få rulla over låra... Nå er jeg tilbake med min valentinesdate nummer to, isposen. Jeg er glad i deg<3

Jeg er nok norsk likevel

Hjemme igjen fra det store utland, fra lite ekte snø til masse snø og rykter om at det har snødd i Breck. Det begynte da Mari og jeg hang på badet fordi vi må ha hatt i oss noe som var dårligere enn øl (ja, jeg hinter til noe annet enn alkohol, mer type mat?). Spysjuka presis to timer før shuttelen kom for å hente og kjøre oss til flyplassen klokka 0545, da ser man ekstra mye fram til å dra fra Breck. Får jeg lov til å nevne at det var en litt kjip tur? Først ble vi lempa av i Denver med koffert, krykker, overvektig skibag og null energi som skulle opp i en annen etasje for insjekk. Heldigvis var ikke køen milevis lang og det er muligens fordi vi så så miserable og jævlige ut at vi slapp å betale ekstra for skibagene. Og overvekta. Nede i sikkerhetskontrollen trodde jeg at jeg endelig skulle komme greit igjennom og det trodde vakta og, helt til hårstrikken plutselig må ha pepet, etter at jeg hadde kommet gjennom. Så fikk jeg beskjed om å vente, men han kom aldri for å ransake meg. Derimot kom ikke sekken gjennom og en dude kom bort og sa han måtte sjekke sekken min og jeg fikk på ingen måte lov til å gjøre noen inngrepen selv. Jaja, greit det, ettersom det ikke var noe skumlere der enn den 100 pillersboksen med ibux jeg håpert de ikke skulle ta fra meg. Men altså, det var det. Nemlig en tannkremtube jeg stappa i sekken før vi dro, bare for å kunne få bort litt syresmak fra kjeften dersom det skulle kjennes igjen. Deretter gadd vi ikke å vente på metallvakta og gikk derfra, uten at jeg måtte ta av meg hårstrikken.

Ved gaten krykka jeg meg til litt bedre plasser, fra vindu til midtgang og dårlig beinplass til fremst i flyet der jeg kunne gjøre wallslides. Godt for kneet vet jeg. Jeg ble sittende ved siden av en fyr som likte å prate om det meste, fra GoProen sin til varme kilder til facebookoppdateringer om hvor mye snø det var kommet i Breck siden vi dro. "You´ll miss that?" Eeeh, ja... Både Mari og jeg overlevde flyturen og at vi fikk bileskorte inne på flyplassen til neste gate. Med sånn kul liten bil for sånne miserable slasker som oss. Derfra så vi Manhattan og Skyline og konkluderte med at vi tar noen dager her neste gang vi skal til USA. Dessuten ble vi frakta rett til den gaten de hadde bytta til, fra 85 til 133. Greit å slippe å gå fra den ene enden av terminalen til den andre, for jeg innbilte meg at flyplassen var ganske stor. Derimot hadde vi fire timer å slå i hjel, så vi gikk halve veien tilbake til Starbucks der vi følte oss veldig flinke som klarte å holde på en kopp grønn te og en yoghurt.

På vei tilbake til gaten 2 1/2 time senere gikk vi innom litt tax free(eller tax already added?) butikker og fant ut at spriten var billig, men godteriet var tre ganger så dyrt som på Walmart. Ergo kjøpte vi ikke godteri. På flyet til Oslo fikk vi også sånne fine seter med masse beinplass og touchskjerm. Economy plus het det, og med lavprisbillettene våre var det ikke så feil å havne midt i blant alle de kule halvbusinessguttene som hadde vært i NYC. Eller... Vi snakket i hvert fall høyt om det gode livet vi hadde levd i de mindre urbane fjellene så de ikke skulle prøve seg på noe. På setetouchskjermen var det masse filmer å velge mellom, musikk og til og med spill, slik at vi sov mesteparten av tiden. Bortsett fra når flyvertinnene vekte oss med maten slik at vi fikk sett den siste Harry Potter filmen. Også rakk jeg å ta flyturens største poengsum i Bejeweled. Stoked! Og vi kom hjem til slutt. Sov i bilen nesten hele veien hjem, som ble enda lengre enn planlagt fordi mamma måtte til Gjøvik for å kjøpe sytråd og fordi det var snøkaos på østlandet. Stoked

Touchskjerm - kunne ikke hatt det bedre når vi ikke sov. Mari - takk for turen! Den var toppers og jeg gleder meg til å dra igjen! Dere jeg ble kjent med i løpet av en og to uker, både nordmenn (jeg beklager at dere angret på at dere ble kjent med meg... Men det var altså ikke deres feil at jeg er en klums) og svensker, dere har sett meg være happy, brisen, så sint at jeg griner, gira, frustrert og stoka på det meste og det er det ikke alle her hjemme som har gjort. Det er imponerende. Gleder meg noe spinnvilt til å shredde igjen med dere til neste år! :D

Rehab

Er igang med trening og antihevelsearbeid på kneet, så nå går det i miniknebøy, stretching, flexing og sykling. Back to basics med andre ord. Fysioterapeut ble jeg sendt til uten spørsmål og har fått krav om å komme tilbake. Fint med forsikring og at man har sagt at man konkurrerer litt, så blir det fart på sakene. I går gikk jeg møkklei av å gå på krykker, så jeg kastet dem da jeg skulle ta bussen til treningssenteret. Man fryser nemlig så sinnsykt på fingrene når man krykker rundt. Det endte med at bussen var så treig at jeg humpa meg hele veien ned til busstasjonen i andre enden av Main Street for å rekke neste buss. Alt for å sykle i 20 minutter og gjøre 1/3 av øvelsene før senteret stengte. Av naturlige årsaker var tirsdag en litt seig dag for hele gjengen, så det tok litt tid å rekke både shopping og trening. Vel hjemme holdt jeg på å bli etterlyst, ettersom jeg brukte to timer på å trene i 50 minutter. Hos fysioterapeuten i dag fikk jeg beskjed om å roe ned hevelsen så jeg har tatt det med ro. Faktisk. Ellers fikk jeg påklistret et funky apparat på min Musculus Vastus Medialis som målte om muskelen fungerte eller ikke når jeg flexer. Da beveget en prikk seg over fra den grønne halvdelen til den gule. Akkurat sånn det skal være, så det er noe som virker. Også klarte jeg å gå gjennom hele gangen og tilbake igjen til leiligheten uten å halte. Helt fantastisk. Jeg er helt sikker på at det er den frosne erteposen til 2 dollar som gjør jobben sin. Jeg klarer til og med å stå på ett bein og holde goproen samtidig:

Nå ser jeg halvveis på en sinnsvak film der hele verden har fått svarte øyne, sagtenner og blitt kannibaler. De overlevende kom akkurat inn i en forlatt butikk der en åtteåring tygde i seg en ansatt før hun ble hogd ned med øks. Hadde jeg fulgt med kunne jeg kanskje blitt skremt, men det har jeg ikke, så filmen er egentlig bare sær. På en annen side har jeg heller ikke lagt merke til noe reklame, men det kan umulig være tilfelle. Amerikansk kvalitets-tv og dødtid er elsk. Nå kom reklamen forresten. De overrasket ikke med andre ord.

ULLR fest

Hva man gjør i Breck når man ikke kjører ski begynte på torsdag med ULLR fest, aka Brecks Pray for Snow party. Tenk deg et støymessig halvlabert russetog, men inkludert masse fulle folk og en drøss med interessante kreasjoner de dresset vanene sine opp i. Dessuten snakket vi Candy, bling, lightsticks og kondomer i skjønn forening som ble kastet ut til publikum. Og den dagen i året der politiet (som vanligvis har like lite å gjøre som i Cops og finner seg ting å gjøre deretter) ikke gidder å bry seg om fulle folk som drikker midt i gata på høylys dag. Litt i samme stil som Rakfiskfestivalen egentlig.

Syyykt

For dere som ikke har sett den enda, eller ikke vet hvem Kelly Sildary er, så er det en ni år gammel jente fra Estland som kjører helt sykt på ski. Bare se sesongediten fra 10/11: Ser at det må til noe mental trening og visualisering når man ikke får kjørt noe mer ski denne sesongen!

Breckidyll volum finito

Kan den som fant opp begrepet fredag 13. gå og legge seg på et kaldt, mørkt sted, vri seg fordi huden svis av flak for flak eller rett og slett bare ta seg en bolle? Det her blir et innlegg dedikert til dere som leser bloggen, for dere får mulighet til å være først ute - nest etter kjære mor og far, svenskene jeg bor med og mine nye venner jeg fikk i går - til å få med dere at jeg ga kneet mitt en direkterute til Dundas fra Keystone i dag. Dog det er det andre kneet jeg sender fra et annet avreisested. Og enda litt lenger inn i Dundas fordi mitt mediale ligament bestemte seg for å slå følge med korsbåndet. Det er tydelig at knærne mine sliter litt med kommunikasjonen ettersom det venstre kneet ikke fikk høre av det høyre at det er jævlig unødvendig å ødelegge seg. Men, hva skal man gjøre? Sånne ting skjer på filleting som å falle av en rail eller lande skeivt på en 360. I motsetning til sist jeg ødela meg skal jeg prøve å spare meg for emoinnlegg, for shit happens og noen ganger går en sesong fløyten i løpet av et sekund, selv om du bare fikk 20 days of fame tilbake på snøen i år. Nå er det back to basics med å holde det som er igjen i gang, og det er heldigvis ganske mye, så er det bare å satse på at jeg får operert fort og kommer meg tilbake til USA neste vinter!

Her skal det i hvertfall ikke klages over effektiviteten i bunnen av bakken. På fire timer fikk jeg fyllt ut masse papirer, tatt røntgen (ja, det er unødvendig når båndene ryker, men det er rutine når du kræsjer her), blitt sjekket av doktor som konstanterte at det har gått til helvete, vært hos fysioterapeut og fått skinne, øvelser og oppfølgingstime, og til og med krykker. Det samme som tok tre måneder i Norge, selv med mas fordi legevakta ikke sjekker deg skikkelig, gidder å sende deg videre til grundigere undersøkelser selv om kneet ikke fungerer. Der ble jeg også rullet rundt i rullestol inne på legevakta, bruttern løfta meg ut i bilen og jeg ble sendt hjem uten tilbud om krykker, selv om jeg halta på begge beina. Dere som kjenner meg kjenner greia vet at det tok latterlig lang tid å få fiksa noe før jeg tilslutt kontakta NIMI og fikk fiksa ting. Godt man endelig vet hva som må gjøres, så nå er det bare å sette i gang og bruke den siste uka i USA til å sende mail og ringe så jeg forhåpentligvis får litt fortgang i ting. Gleder meg ikke så veldig, men så har man noe å finne på når man ikke får kjøre ski... Dessuten har jeg fått masse fine øvelser igjen!

Og når man først er i gang, hvor ironisk er det ikke når man får seg nye venner dagen før, får tilbud om å shredde i Keystone for litt forandring med nye, bra folk og bailer det til når det attpåtil er fredag den 13. Jeg har egentlig aldri trodd noe på det, men faen heller. Man begynner å lure litt når man paier hele sesongen akkurat den dagen. Det var i det minste hell i uhell at man fant gutter med bil som tok seg tid til å vente. Tusen takk! :) Quotes for dagen: Da doktoren sa han var ganske sikker på at korsbåndet var gått og jeg ikke klarte å la være å banne (og var i engelsktalende land)fikk jeg det til å høres ut som fuck you i stedet for bare fuck... Unnskyld, det avr ikke meninga! Nå skal Breck utforskes på krykker og siden jeg ikke har noe annet å finne på skal jeg begynne å blogge om "ting å gjøre i Breck når man ikke kjører ski". To fluer i en smekk, så gled dere! Vi kommer til å snakke GoPro kvalitet på høyt nivå, det er jeg helt sikker på. Og forresten - jeg trenger enda noen nye hobbyer, så alle forslag mottas med interesse. // Ellen

Breck vol. something

Har gått i surr både i datoer og dager, og det kjennes riktig så fint! I forhold til forrige post passer det jo ganske fint siden jeg ikke vil hjem, men jeg har insett at jeg kanskje burde komme i datosystem innen den tid. Men, det er for tidlig å tenke på sånt, så her skal det utnyttes for fullt å ikke ha oversikt over noe annet enn når det er på tide å dra i bakken, spise og trene. Lørdag snødde det hamstere (de kaninene man hører rykter om har ikke vist seg helt enda) og det myket opp bakken litt. Var i Keystone og skrapet litt på railsene med Mari og filmet litt. Siden har det vært sol og vi har hatt enda noen sykt fine dager. Kræsja tommelen tre ganger på en halvtime i går, så i dag har den fått pause med votter og no poles til en forandring. Shredda fra ni til tre og bakken var full av videokameraer på alle kanter, også bekjente så det ramler inn noen klipp også for tiden. Utenom skikjøringa går en del tid til å surre rundt i Breck og jeg tror enda ikke vi har vært over all moroa. I går sjekka vi ut isbaren og må ha blitt høye på sukker fra sjokoladeisen der. Diggere is er det lenge mellom hver gang du smaker, med mindre du blir stamkunde. Etterpå runda vi et par småfunky sjapper. Lurer på hvordan det er for de som jobber i butikken når det kommer inn en gjeng som ler seg skakke for hvert stativ med stæsj man finner. Etter bakken i dag stakk vi ned på Walmart igjen i samme stil. Det er fantastisk hvor mye rart det går an å finne på et og samme sted. I tilegg klarte en viss kløne å sette i gang alarmen ved kameraene (delvis i håp om at noen skulle komme å hjelpe til med å få kjøpt et kamera - hvilket ikke skjedde). Veronica rota seg bort i godterihylla og etterpå ble det McDonalds. På Walmart. Mer amerikansk får du det ikke.

Criben, før den har blitt invandert av fem stk. bomser.

Det krangles ikke om hvem som dusjer først - utstyrstørking kommer i første rekke. I dag av fire brett og ett par ski.

Tommelopp for snø!

(Tommelopp)

Om vi snakker a - endelig den siste Eragonboka - takk Walmart. Jeg skal redde vekta hjem og tåle å ha den i håndbagasjen. Takk GoPro. Har ikke funnet kamera til mamma og Walmart ville ikke hjelpe meg med å få et billig fyllefjaskamera ut av skapet.

Har hatt fire bra dager i Breck nå og ting begynner å komme på plass, både av spins og rails og feelingen på store hopp er tilbake. Prøvde også noen av hoppene i Freeway i dag, i Dew Tour coursen. Den er ganske massiv for å si det sånn, men ganske moro :) I går flytta vi fra det hostellaktige stedet med firemannsrom der vi delte med masse rare folk som både rota og hadde en villere døgnrytme enn oss. Ganske godt å bytte ut det med en ganske fin leilighet som vi skal dele med noen svensker som kom i går. Kommer til å bli fint og intimt, men det er sånn vi liker det. Skal kikke rundt etter kamera i dag, før vi skal trene og teste boblis og svømmebasseng. Livet er godt, og det frister noe syyyykt å legge på noen uker til eller eventuelt bare bli igjen. Hadde passet meg veldig godt.

Breck II

Nyttårsaften ble som vanlig en fjasedag uten like. Skulle ta første dagen i Breck med Mari og Nina, men ute av døra og nede ved Gondolen så vi egentlig hverken busser eller gondoler på grunn av litt snødriv. Gondolen var egentlig ikke noe å se heller, for den gikk ikke. Vi tok bussen opp til Peak 8, der det gikk rykter om at det skulle gå en heis, men så hadde strømmen gått, så vi satte oss inne på cafeen for å vente og se på hva som ville skje. Angående skikjøring skjedde det ikke stort, ikke med lyset heller, men gratis kaffe til de oppmøtte reddet dagen. Vi endte opp med å kaste inn håndkledet, ta en hviledag og stikke til Silverthorne på outletshopping i stedet. Nike Free, litt treningsklær og Calvin Klein til under 800 spenn synes vi er helt greit. Videre innebar kvelden som følger..: mere shopping, slaffing, ferdigpizza, øl, kortskalle - bare på amerikansk, random svenskebunsj, vandring fra sted til sted uten mål og mening, fordi noen sa det var et houseparty der, toalettsjekk og på vei ut fant vi de vi de to (vagt bekjente i to timer) vi var igjen med i prat med politiet fordi de holdt en pose med to liter sprit og var under 21... Nei, det var ikke så veldig fett, men forhåpentligvis ordner det seg. Dog, alle slapp unna innen klokka tolv, så vi stod på toppen av Main Street fire stykker og hørte på countdown fra utestedene fordi vi egentlig aldri kom oss noe sted. Men det var jo hyggelig det og! På vei ned fant jeg tilbake til uteliggerrusstemningen da vi fant resten av svenskene rundt et gassbål utenfor Bubba Gump. Ble en story som måtte bli gjenfortalt noen ganger, uten at noen egentlig trodde helt på det. Det gjør de sikkert nå, men etter å ha tint oss opp rundt bålet jogga vi ned Main Street, ettersom det tradisjonen tro var pisskaldt på nyttårsaften. Takk for en nyttårsaften slik den alltid blir og kommer til å være: underholdende og fullstendig random. Jeg har visstnok lovt bilder og bilder kommer når jeg får meg kamera. Ja, det står på to do lista å kjøpe et kamera til mamma mens jeg er her, så sparte jeg vekt på å ta med mitt eget... Men jadda - dere skal få et veldig fint bilde i solsteiken med maskoten: Epic mix foto ordner alt for deg: turistpose skal til:

Breck vol I

Hei alle dere gærne godtfolk der ute som har snirkla rundt på nettet og kjørt musa inn på bloggen min for å snuse i hva jeg gjør i USA om dagen! Jeg beklager på det dypeste at jeg har skuffet dere... Og til dere som ikke har sett eller hørt noe fra meg siden oktober - årsaken til at jeg skuffer er at jeg er i Colorado med Mari, kjører ski og har blitt kvitt en jetlag det stod igjen en hard liten time på. Kom fram til Breck klokka seks om kvelden etter å ha farta rundt i 26 timer, sultne, slitne og med et lettere forvirret tidsbegrep. Dermed måtte vi holde ut noen timer til for å overkjøre jetlagen. Det klare vi nesten – bommet bare med en liten time. De siste minuttene med selvpining ble benyttet til tannpuss der begreper som at bakken gynger og rommet snurrer fikk nye dimensjoner. Det kjentes gjennom hele Main Street opp og ned på jakt etter mat også. En halvtime med søvn her og der i bilen, på flyet, i ventehallen i Frankfurt, på flyet igjen (avbrutt av mat støtt og stadig) og i shuttle gir ikke den største energiboosten! De første dagene har vi brukt i Keystone, ettersom Breckenridge i jule- og nyttårsstria er relativt folksomt. Her skal det sier at railparken er av en litt annen verden enn jeg er vant til hjemme. På onsdag var verken skifølelsen eller hjernecellene helt oppegående, så rekasjonen gikk på lavgir. Men etter noen dager med fjas begynner heldigvis skifølelsen å komme tilbake igjen, så nå får vi se hvordan det går! Har i hvert fall ingen unnskyldning for å ikke få til noe for her er parkene til å slå seg løs i, ser man bare bort i fra at det er litt dumt å slå seg ettersom det er pur kunsstnø og is. Pray for snow, så stråler det enda litt til!